Hopp til innhold

Flyttar grensene for kva eit fotografi kan vere

Kor mykje kan ein manipulere eit fotografi før det ikkje er eit fotografi lenger? Den svenske fotografen og retusjøren, Erik Johansson, lagar «umoglege fotografi».

Erik Johansson

Erik Johansson.

Foto: Erik Johansson

– Eg vil få det uverkelege til å sjå verkeleg ut, seier Erik Johansson.

Teknologiske framsteg har opna ei ny verd av moglegheiter og uttrykksformer innan fotokunsten, og bileta til Erik Johansson bevegar seg på grensa mellom fotografi og illustrasjon.

For han har prosessen fram til ferdig resultat så vidt begynt når han har foreviga eit motiv. Det er ideen, ikkje fotografiet, som er det viktigaste for han.

– Dei er ikkje reine fotografi, og dei er ikkje reine «retusjoner». Eg vil kanskje kalle dei «kreative fotomontasjar», seier han om bileta sine.

Erik Johansson photography

«Electric Guitar»

Foto: Erik Johansson

LES OGSÅ: Dette er ikke fotografier – det er tegninger!

Puslespel

Johansson set saman fragment frå forskjellige fotografi. Slik «fangar» han ein idé, slik tradisjonelle fotografar «fangar ein augneblink».

– Eg ser på meg sjølv som ein fotograf. Eg fotograferer materiale til ein idé eller ein effekt eg har lyst til å verkeleggjere, seier Johansson.

For å skape illusjonen av eit fotografi er det fleire ting å tenkje på. Johansson nemner tre reglar han jobbar etter i sitt foredrag på seks minutt nedanfor.

«Saumlaust»

Erik Johansson photography

«Deep Cuts»

Foto: Erik Johansson

Fyrst av alt må bileta som skal kombinerast ha same perspektiv. For det andre, så bør dei ha same lyssetjing. Til slutt må han sørgje for at det ikkje går an å sjå kvar det eine fotografiet begynner og det andre sluttar.

Det heile må gjerast så «saumlaust» som mogleg.

– Ideane kjem nesten alltid fyrst. Så fotograferer eg delane eg treng. Men eg har også eit arkiv med bilete eg har teke av til dømes himmel eller landskap, som ein ofte treng uansett. Så legg eg berre fotografia oppå kvarandre, seier han.

27-åringen flytta frå Göteborg til Berlin i fjor, og til dagleg jobbar han med retusjeringsoppdrag for andre, samt nokre reklameoppdrag.

Men draumen er å kunne jobbe med eigne bilete på heiltid.

– Om eg kunne velje, hadde eg berre jobba med eigne prosjekt, seier han.

Manipulert verkelegheit

Om Erik Johansson sine bilete ikkje er «ekte» fotografi, er Gregory Crewdson sine fotografi av ein «uekte» verkelegheit.

(Saka held fram under biletet)

Gregory Crewdson

Gregory Crewdson, Untitled (Shane), 'Beneath the Roses', 2006

Foto: © Gregory Crewdson, courtesy of Gagosian Gallery, New York and White Cube, London

Amerikanaren brukar lang tid på å iscenesetje menneske, landskap, hus og interiør, til han får det motivet han vil ha.

Med eit knips blir det foreviga, men arbeidet som blir gjort på førehand er svært omstendeleg.

(Saka held fram under bileta)

Gregory Crewdson

Gregory Crewdson, Untitled (The Father), 'Beneath the Roses', 2007

Foto: © Gregory Crewdson, courtesy of Gagosian Gallery, New York and White Cube, London
Gregory Crewdson

Gregory Crewdson, Untitled (Sunday Roast), 'Beneath the Roses', 2005

Foto: © Gregory Crewdson, courtesy of Gagosian Gallery, New York and White Cube, London

Fotoapparatet i grunn

Stenersenmuseet i Oslo stiller ut Gregory Crewdson sine verk frå 26. april til 12. august i år.

Kurator ved museet, Lars Toft-Eriksen får spørsmålet «Kva skal til for at eit fotografi er eit fotografi?»

– Det grunnleggjande kriteriet er jo at det må vere teke med eit fotoapparat. Etter det begynner grensene å flyte, seier han etter å ha grubla litt.

– Fotografiet har til alle tider blitt manipulert. Det som har endra seg er oppfatninga til tilskodarane. Det manipulerte er blitt meir tydeleg og ein del av kunstverket, held han fram.

Tidlegare var fotografiet ein meir realistisk framstilling av verkelegheita i forhold til måleriet.

Dagens fotografi er meir mediespesifikt. Nyheitsfoto skil seg frå motefoto, som igjen skil seg frå kunstfoto, og så bortover.

(Saka held fram under biletet)

Gregory Crewdson

Gregory Crewdson, Untitled (Brief Encounter), 'Beneath the Roses', 2006

Foto: © Gregory Crewdson, courtesy of Gagosian Gallery, New York and White Cube, London

Kva blir framtida?

Toft-Eriksen vil ikkje spå framtida sikkert. Men han trekkjer fram fotorevolusjonenen som ein pådrivar for fotografiet sin utvikling.

I dag har nesten alle eit digitalkamera eller ein mobiltelefon dei kan ta bilete med, og redigere dei slik dei ynskjer.

Samstundes er det framleis ein del som jobbar med analoge fotoapparat og driv med mørkeromsarbeid for å halde på det opphavlege, realistiske uttrykket.

– Folk slutta ikkje å måle då fotografiet kom, men dei bevega seg vekk frå det realistiske fordi dei fekk konkurranse, seier Toft-Eriksen.

– Dei siste 30–40 åra har me likevel sett at måleria flyttar seg mot det realistiske igjen. Så mykje kan skje, konkluderer han.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB