Hopp til innhold

– Det handler alltid om menn

– Menn, menn og atter menn, sier Unni Lindell om nominasjonene til Rivertonprisen. – Krimfestivalen er en gubbeverden, supplerer Anne Cecilie Remen. Andre kvinnelige krimforfattere har meldt seg ut av Rivertonforeningen i protest.

Unni Lindell

Det handler alltid om menn!, sier krimforfatter Unni Lindell. Det er 13 år siden en kvinne sist mottok Rivertonprisen.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

– Det handler rett og slett om status, sier krimdronninga Unni Lindell. Hun er godt i gang med ny krim og koker nesten over når NRK.no forteller om de fem mannlige krimforfatteren som er nominert til Rivertonprisen som går til årets beste norske kriminallitterære arbeid.

Jørgen Brekke er nominert for «Drømmeløs», Frode Granhus for «Stormen», Espen Holm for «Kong Salomos sverd», Jørn Lier Horst for «Jakthundene» og Gard Erik Sandbakken for «Skarpskytteren».

Av snart 39 Rivertonpriser, delt ut i over ført år, har kun seks forgylte revolvere gått til kvinner.

– Hvorfor ble ikke Trude Teige nominert? Hun ble som eneste kvinne nominert til Bokhandlerprisen, men den fikk jo Per Petterson. Igjen. Bokhandlerprisen går også som regel til menn, skjønner du. Og de får den gjerne flere ganger, sier Lindell.

Siste kvinne vant i 1999

Jorun Thørring

Jorun Thørring.

Foto: Aschehoug
Inger Marie Spange

Inger Marie Spange.

Foto: Aschehoug
Anne Cecilie Remen

Anne Cecilie Remen.

Foto: Aschehoug
Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er nominert.

Frode Granhus

Frode Granhus er nominert.

Foto: Billy Jacobsen / NRK 2010
Jørgen Brekke

Jørgen Brekke er nominert.

Foto: Elin Iversen

Sigrun Krokvik var den første krimforfatteren som mottok den forgylte revolver som er Rivertonklubbens gjeve pris. Den fikk hun i 1972 for boka «Bortreist på ubestemt tid». Siden den gangen har kun fem andre kvinner mottatt prisen.

– Vi har gjort en stor jobb, og lett med lys og lykte etter god krim. I fjor var det enda færre kvinnelige skribenter. Jeg vet ikke hva jeg skal si, vi er inne i en bølgedal akkurat nå, sier juryleder Else Barratt-Due.

– Men det er jo 13 år siden sist en kvinne fikk prisen?

– Vi må jo finne de fem beste. Dessverre er det ingen damer blant dem i år heller. Det er synd, for jeg heier på damene jeg også. Vi kan jo ikke ta forfattere inn kun fordi de er damer, sier Barratt-Due.

Hun legger til at Rivertonprisen aldri blir delt ut to ganger til samme person, utenom helt spesielle grunner.

Sist en kvinne fikk Rivertonprisen var i 1999. Da var det Unni Lindell som mottok den for boka si «Drømmefangeren».

– Dette er jo vanvittig. Er det så lenge siden? Nå ble jeg sjokkert! Det kryr jo av flinke kvinnelige krimforfattere i Norge, sier Unni Lindell.

Meldte seg ut i protest

Jorun Thørring har skrevet flere kritikerroste krimromaner og er solgt til flere land. Hun ler når hun hører om at det kun er mannlige krimforfattere som er nominert til Rivertonprisen.

– Gutteklubben Riverton meldte jeg meg ut av i fjor. At man ikke skal klare å oppdrive en eneste kvinne til nominasjon er bare så bak mål, sier hun.

Thørring forteller at hun meldte seg inn i Rivertonklubben da hun begynte å skrive krim for mange år siden. Da foreningen begynte å offentliggjøre nominasjonene så hun at det aldri var kvinner på listen.

– Da fikk jeg nok. Etter noen år ble gutteklubben uinteressant for meg. Rivertonprisen har null verdi!, sier hun.

Hun vil i solidaritet ikke fremheven noen enkeltforfattere som heller burde vært nominert til prisen.

– Ingen må fortelle meg at ingen kvinner har fortjent i alle fall en nominasjon. Det er så mange bra kvinnelige krimforfattere i Norge at det blir veldig rart når kun menn nomineres.

– Krimfestivalen er en gubbeverden

– Dette er en manneverden, sier krimforfatter og NRK-journalist Anne Cecilie Remen, som er til stede på Krimfestivalen som arrangeres i Oslo i disse dager. Her kan publikum få med seg forfatterintervjuer, paneldiskusjoner, foredrag og opplesninger. Og alt handler om krim og spenning.

Remen kom ut med krimromanen «På direkten» i 2011, men ble ikke invitert til Krimfestivalen.

– Bransjen gjør lite eller ingenting for å løfte kvinnelige krimforfattere. I dag har jeg hørt mann på mann snakke om krim. Det har vært én kvinne på podiet, nei to har det vært. Begge var utenlandske, sier Remen.

Heller ikke Inger Marie Spange, som debuterte som krimforfatter i 2012 med boka «Grand Marine» ble invitert til arrangementet. Hun synes det er merkelig at ingen kvinner har fått Rivertonprisen på 13 år.

– Det kan jo ikke bare være menn som har skrevet bra krimlitteratur de siste 13 årene. Jeg vil ikke hevde at noen er forfordelt, men det høres litt merkelig ut, sier hun.

– Handler alltid om menn!

– Menn, menn, menn! Det handler alltid om menn, men ser man på salgstallene er det de kvinnelige krimforfatterne som selger mest. Her er det noe som ikke stemmer, sier Lindell.

– Det er ikke så mange kvinnelige krimforfattere i Norge, men de vi har selger absolutt bra. Dette gjelder ikke minst Unni Lindell. Vi har absolutt plass til flere, sier kommunikasjonsansvarlig i Aschehoug Litteratur, Mona Ek.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober