Vegard Ulvang (49) har bak seg en ekstremt suksessrik langrennkarriere, med blant annet tre OL-gull og fire VM-gull. Han er opprinnelig fra Kirkenes, men har bodd de siste årene i Maridalen i Oslo sammen med sin kone, den tidligere langrennsløperen Grete Ingeborg Nykkelmo, og deres to døtre.
I mandagens episode av «Hvem tror du at du er?» reiser Ulvang tilbake til sine hjemtrakter, og ved hjelp av Digitalarkivet og profesjonelle slektsgranskere, nøster han opp historien rundt sin mystiske oldefar.
Ulvang har god kontroll på sin nærmeste slekt, men lengre bakover i slekta er det mystiske personer som verken han eller familien vet stort om. Kunnskapen stopper ved oldeforeldrene.
- Les også: Kom i gang med slektsforskning
- Les også: Hekta på slekta?
En av oldeforeldrene på morssiden, Wilhelm Skogsholm, var en profilert og populær lærer, bosatt i Vadsø, som fikk Kongens fortjenstmedalje i 1926.
Men han fortalte aldri sine etterkommere hvem han var eller hvor han kom fra – men valgte i stedet å skjule sin bakgrunn. Hvordan klarte han å bli en profilert og respektert person med å komme fra så fattige kår som han gjorde?
Det viser seg at Wilhelm kom fra svært fattige kår på Helgelandskysten, og uten å røpe for mye kan vi si at moren hans led en tragisk skjebne.
– For ei historie! Det her er jo rene romanen. Jeg er målløs, sier Ulvang når han får lagt fram sin oldefars historie.
Har letet mer
Ulvang sier han har fått et helt nytt syn på sin egen slekt.
– Det jeg fant ut overgikk alle mine forventninger. Det var en interessant og spennende historietime, som ga mye ny kunnskap, sier han til NRK.no.
- Les også: Oldemoren til Skåber tok knekken på Riksarkivet
- Les også: Interessen for slekta eksploderer
Etter at programmet ble spilt inn, har han selv vært på Digitalarkivet og lett mer i slekta si. I tillegg har han opplevd at flere vil ha en bit av langrennesset.
– Jeg har også fått masse telefoner fra ukjente som visste at jeg skulle være med i denne serien. Mange av dem har funnet ut ting om slekta mi som jeg ikke visste fra før av. Blant annet har jeg blitt oppringt av folk som har funnet ut at jeg hadde slekt i Alvdal, sier han og ler.
Tøffe kår
I historien om Ulvangs oldefar, blir det tydelig at det ikke var noen kjære mor å vokse opp i små kår på 1800-tallet.
– Det er ingen tvil om at vi kommer til dekket bord i våre dager. Før måtte man slåss for føden, sier han.
– Er interessen for slekta noe som kommer jo eldre man blir?
– Man blir jo mer moden, og interessen kommer nok også sterkt når man – som meg – har flyttet langt vekk fra sin hjemplass. Man får et mye sterkere forhold til hjembygda da, og blir mer bevisst på sine røtter, sier Ulvang, som innrømmer at tanken har streifet ham med å flytte tilbake til Kirkenes.
– Å jada, tanken har streifet meg. Men veldig mye skal klaffe, så foreløpig står det ikke på lista vår. Heldigvis har vi hytte der, og jeg reiser oppover 4-5 ganger i året, sier han.