Hopp til innhold

– En ære for joiken

Joikeren Inga Juuso utkonkurrerte seg selv. Har vunnet sin første Spellemannspris.

Bárut, Inga Juuso

Inga Juuso har mottatt sin første Spellemannspris i hele sin lange karriere som joiker.

Foto: Pressebilde

– Neeeei, er det sant? Herregud, så artig!

Slik reagerte Inga Juuso da hun i dag mottok beskjeden om at hun har vunnet Spellemannspris for albumet «Bálggis» med musikkgruppa Bárut i kategorien åpen klasse hvor tilsammen 5 utgivelser var nominert.

Tidligere denne uka ble det kjent at fire priser blir utelatt fra det tre timer lange Spellemannsshowet som sendes live på NRK lørdag kveld. Blant de vrakede prisene er åpen klasse, som istedet ble delt ut i radioprogrammet Jungeltelegrafen på NRK P2 lørdag ettermiddag.

– Wow, sier jeg bare. Dette hadde jeg ikke forventet.

Døråpner for andre joikere

Inga Juuso og Steinar Raknes.

Inga Juuso og Steinar Raknes i duoen 'Skáidi' var også nominert i kategorien åpen klasse.

Foto: Platecover: ”Skáidi”

I kategorien åpen klasse var Inga Juuso i tillegg nominert for albumet «Headland - Skáidegeahči» sammen med jazzartisten Steinar Raknes i duoen Skáidi. Slik sett utkonkurrerte hun seg selv – og den andre samiske artisten Biret Ristin Sara som var nominert for joikealbumet «Áidnen».

– Jeg hadde virkelig ikke forventet å vinne denne prisen. Joik er musikk som storsamfunnet kanskje ikke riktig forstår, ofte hører de ikke forskjell på joik og de kaller den ensformig, sier Juuso.

– Hva betyr denne prisen?

– Dette betyr at joiken i seg selv er anerkjent og sett av storsamfunnet. Det betyr at den tradisjonelle joiken har hatt betydning for andre utenfor det samiske samfunnet. For joiken er det av betydning da den blir oppdaget av andre. Og kanskje det åpner noen dører for andre joikere og, sier hun ettertenksomt.

Endelig blant kremen

Inga Juuso har joiket i over 40 år og er ansatt som fylkesjoiker i Troms – den eneste i sitt slag. Selv om den kraftige stemmen hennes har joiket på scener over hele verden, har hun aldri før vært nominert til den gjeve Spellemannsprisen.

På spørsmål om det ikke nå var på høy tid med både nominasjon og Spellemannspris, smiler hun lurt med et lite glimt i øyet.

– De som vinner bruker ofte å si at det er godt å få sitt arbeid anerkjent. Det gjelder jo alle yrkesgrupper. Jeg har strevet i 40 år med å få joiken anerkjent på lik linje med annen musikk. For meg er det viktig at joiken overlever de kommende generasjoner og at vi etterlater joiken som en levende arv.

– Men jeg må si at det er veldig deilig at joiken nå endelig er blant kremen av musikk-Norge, sier hun med en boblende latter til NRK Sápmi.

Vinner hun enda en pris i kveld?

Inga Juuso

Spellemannsprisvinner Inga Juuso gleder seg til selve prisutdelingen i kveld.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Inga Juuso vil takke spesielt produsent Frode Fjellheim, samt alle hennes medmusikanter som har bidratt til plata «Bálggis», som fikk gode kritikker da den ble utgitt i fjor.

Fylkesjoikeren kan senere i kveld også vinne i kategorien folkemusikk med albumet «Juusk», som er et samarbeidsprosjekt med perkusjonist Harald Skullerud.

Juuso er dermed nominert til pris med alle sine tre CD-utgivelser fra i fjor.

Selv har hun ikke så store forventninger til å vinne i denne klassen da det er mange andre dyktige musikere som konkurrerer. Hun holder en knapp på felespiller Ragnhild Furebotten.

– Men jeg gleder meg til å være med på Spellemannsshowet, det tror jeg blir veldig artig, sier hun bare timer før det hele braker løs.

Spellemannsprisutdelingen som feirer den beste musikken fra året som gikk, finner sted i Folketeateret i Oslo og blir sendt direkte på NRK1 fra klokken 19.55 i kveld.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK