Mandag i forrige uke fikk det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte, som er lokalisert i Snåsa, melding om at det trolig har blitt funnet en samisk grav. Arkeologer, som har vært og sett på graven, antar at graven stammer fra jernalderen.
– Det er reineiere i området som skal ha funnet gravplassen. På grunn av slitasje på terrenget, så har den kommet opp, forteller Birgitta Fossum, leder i Saemien Sijte.
Kan ha tilhørt en høytstående person
Tirsdag i forrige uke har arkeologene vært og sett på graven. Det er de som antar at dette er en samisk gravplass, fordi den ligner svært på andre samiske gravfunn.
– Det er en liten forhøyning, bestående av flate steinheller. Disse er tydelig menneskeskapte, forteller Fossum.
Hun antar at grunnen til at slike graver ligger på høyden er fordi det skal være på grensen mellom himmel og jord. En annen grunn til at graven ligger på et høyt terreng er fordi slik får den døde en oversikt over området reinen beveger seg i.
– Det kan være en viktig person, fordi det er ikke mange lignende graver i områder. Det kan tenkes at mange ikke fikk en slik gravlegging, sier Fossum.
Funnet er rapportert til Sametinget, og Fossum sier at det får være opptil dem å avgjøre om graven skal undersøkes ytterligere.
– Vi vil la den døde ligge i fred, og ønsker ikke å åpne graven, sier Fossum.
Graven er automatisk fredet, fordi dette er et kulturminne som er eldre enn 100 år.
– Ikke uventet
Funnet ble gjort i Låarte Sijtes reinbeiteområde, og leder Kjell Jøran Jåma mener at dette ikke var uventet.
– Det er masse fangstgraver i områder, men det er jo tilfeldigheter som gjør at slike graver blir funnet, sier Jåma.
Det var under reinsankingen de ble oppmerksom på graven.
I likhet med Fossum, ønsker Jåma at graven og den døde skal få ligge i fred.
Ønsket ikke oppmerksomhet
Fossum forteller at de ikke ønsket noen form for medieoppmerksomhet rundt funnet, og de har ikke fortalt eksakt hvor graven ligger.
– Det jobbes i området, og det blir veldig forstyrrende hvis det blir økende trafikk. Det andre er at det finnes en samisk tradisjon om at man forteller ikke om hellige plasser, og viser det ikke fram til hvem som helst, forteller Fossum.
Hun sier også om det blir økende trafikk, så kan det føre til slitasje og skader på graven. Dette kan ødelegge konteksten, og kulturminnet.
