Hopp til innhold

Nytt internasjonalt institutt

Den kjente Al Gore-rådgiveren dr. Robert W. Corell har akseptert et professorat ved det nye instituttet for arktisk tamreindrift ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Generalsekretær Johan Mathis Turi i Verdensforbundet for reindriftsfolk og dr Robert Corell.
Foto: Inger Marie G. Eira

Styret for University of the Arctic (UArctic) har godkjent opprettelse av UArctic Institute for Cirkumpolar Reindeer Husbandry, som kommer som en følge av Det Internasjonale Polaråret (IPY) og prosjektet IPY EALÁT.

Blant grunnleggerne til dette instituttet, som ligger i Kautokeino, er Samisk Høgskole, International Centre for Reindeer Husbandry (ICR) og Verdens forbundet for Reindriftsfolk (Association of World Reindeer Herders).

Anerkjent forsker

Den anerkjente forskeren Dr Robert W. Corell har akseptert et professorat i dette nye arktiske instituttet. Dr Corell bringer med seg en imponerende CV og unik erfaring til stillingen, som finansieres i fellesskap av Samisk Høgskole og International Centre for Reindeer Husbandry.

Corell var leder for Arktisk råd-prosjektet ACIA (Arctic Climate Impact Assessment), er leder for CAI (Climate Action Initiative), seniorrådgiver for Global Environment and Technology Foundation, samt tidligere visepresident ved H. John Heinz II Centre for Science, Economics and Environment.

Al Gores rådgiver

Dr Robert Corell sammen med professor Ole Henrik Magga.
Foto: Inger Marie G. Eira

Dr Corell har arbeidet mye med forskning på klima og globale endringer i tillegg til samspillet mellom forskning og politikk, spesielt forskning som fokuserer på globale og regionale klimaendringer og beslektede miljømessige spørsmål.

I Tromsø i april 2009 ledet Dr Corell møtet mellom visepresident Al Gore og utenriksminister Jonas Gahr Støre om is- og snøsmelting, og siden 2000 har han samarbeidet med reindriftsutøvere og forskere i Kautokeino.

Dr Robert Corell hadde den opprinnelige ideen til klimaprosjektet EALÁT (Reindeer herders vulnerability networks study: Reindeer Pastoralism in a changing climate) som senere ble initiert av Association of World Reindeer Herders. Han har vært medlem av forskningsgruppen i EALÁT siden 2005 og har gitt ut flere artikler sammen med denne gruppen.

Dr Corell er også forsker for Arctic Governance Project, en internasjonal arktisk forvaltningsstudie.

Inkluderer arktiske urfolk

Professoratet tildeles Dr Corell for å hedre og anerkjenne hans vilje til å inkludere de arktiske urbefolkningene og deres kunnskap og innsikt i forskning på virkningene av globale endringer.

Reindriftssamfunn i alle arktiske og subarktiske regioner står nå overfor gjennomgripende endringer. Utfordringene fra klimaendringer, økt utvikling og globalisering er så omfattende at vi må bruke den beste tilgjengelige kunnskapen for å kunne tilpasse oss fremtiden.

Men hvilken og hvis kunnskap er dette? Selvfølgelig har vitenskapsbasert kunnskap vært og vil fortsatt være viktig. Men ofte er den beste tilgjengelige kunnskapen faktisk kunnskapen til reindriftsfolket – den tradisjonelle kunnskapen som er utviklet gjennom nøye observasjon av reinsdyr og natur, overført fra generasjon til generasjon, og brukt hver eneste dag av reingjetere både på tundraen og på taigaen.

Dr Robert Corell er viden kjent for sin støtte for å ta med arktiske urbefolkninger i forskning og vurderinger, og med denne nye stillingen vil han være bedre i stand til å fortsette å støtte det pågående arbeidet med å utvikle tilpasningsstrategier for framtidige klimaendringer i arktiske samfunn.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK