Hopp til innhold

Slik vil Olli styre

Egil Olli la i formiddag fram sin tiltredelseserklæring på Sametinget.

Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– På alle samfunnsområder, i hele livsløpet fra vugge til grav, skal vi sette fokus på enkeltmenneskets behov og deres hverdagsliv i sine nærområder, sa Olli da han la fram tiltredelseserklæringen .

Sametinget valgte i formiddag nytt sametingsråd og sametingspresident (ekstern lenke).

Også NSR la fram sin politiske plattform .

Fremskrittspartiets Aud Marthinsen debuterte på Sametingets talerstol hvor hun slo fast at Frp ikke ville støtte noen av erklæringene.

– La meg gjøre en ting klart; Frp skal følge opp velgergarantien vår. Vi ønsker en ny kurs. Frp vil ikke støtte noen av tiltredelseserklæringene som er lagt fram. Det er rett og slett ikke god nok politikk for folk flest, sa Marthinsen.

Aud Marthinsen

Aud Marhinsen (Frp).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametinget skal nå debattere de politiske veivalgene for kommende fire år.

Debatten kan du følge her: Hør Sametinget direkte

Kritiserte kvinnedominansen

Frp som har tre representanter i det nye Sametinget, hevder at både Ap og NSR legger opp til en forskjellsbehandling.

Marthinsen kritiserte også kjønnsfordelingen i det nye sametingsrådet. I Ollis nye råd vil det være fire kvinner og en mann.

– At Ap står bak en innstilling med så skjev kjønnsbalanse, er kanskje den største overraskelsen. Ap har alltid fremhevet hvor utrolig viktig kjønnskvotering er. Dette holder ikke mål, sa Frps representant.

Aps Egil Olli kom ikke inn på kjønnsfordelingen i rådet da han la fram erklæringen.

– Vårt overordnede mål er et sterkt Sameting med tillit hos folket. Vi vil ha et mer åpent, mer brukervennlig og mer inkluderende Sameting, et Sameting for folket, sa Olli.
Her er hele Tiltredelseserklæringen

Vil redusere konfliktene

I erklæringen som vil bli det nye sametingsrådets politiske plattform, heter det også at partene vil bidra til at konfliktnivået mellom ulike samiske interesser reduseres gjennom etablering av arenaer som kan bidra til økt forståelse og bedre dialog i samfunnet.

– Grunnlaget for vår politikk skal utledes av vår særegne kultur, våre fellesverdier og grunnsyn, og vår historiske tilhørighet til de tradisjonelle samiske bosettingsområdene. Kulturen i disse områdene er sterkt påvirket av samisk tilstedetilværelse, blant annet gjennom måten vi bruker naturen på. Vi er opptatt av at samisk kultur skal videreutvikles på samenes egne premisser, sa Olli da han la fram erklæringen.

Flertallsgrupperingen ønsker også å synliggjøre samisk kultur i storsamfunnet.

– Vi vil derfor ha mer fokus på samiske verdier i Sametingets politikk, sa Olli.

– Ryggraden

Også NSRs gruppeleder Aili Keskitalo la fram sin politiske plattform.

– Vår visjon er mangfoldige og levekraftige samiske samfunn. Vi ønsker å ivareta og utvikle mangfoldet av de kulturelle uttrykksformer og verdisyn vårt samfunnsliv representerer. Samisk bosetting er spredt, og det er de samiske bygdene som tradisjonelt har utgjort ryggraden i samisk samfunns-, kultur- og næringsliv, sa Keskitalo.

I NSRs erklæring heter det også at man ønsker å «styrke lokalsamfunn både langs kysten og i innlandet og utvikle disse til arnesteder for samiske verdier og livsutfoldelse.»

Likevel har NSR også fokus på samer i byene:

– Flere og flere bosetter seg eller vokser opp i byer og tettbygde strøk. Like viktig er det å gi disse et samisk livsgrunnlag, både språklig, kulturelt og yrkesmessig.

Her er hele NSRs politiske plattform

Følg debatten her: Hør Sametinget direkte

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK