Hopp til innhold

Slik kan Sametinget nedlegges

Det vil bare ta et år å legge ned Sametinget. Men da må Fremskrittspartiet få flertall på Stortinget.

Stortinget
Foto: Falch, Knut / SCANPIX

– Vi tar imot Fremskrittspartiet som et hvilket som helst annet parti som besøker oss, sier sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim til NRK.

Torsdag kommer fremtredende Frp-folk inn på Sametinget i Karasjok. Hva partiet vil gjøre med dette organet her helt klart:

"Fremskrittspartiet ønsker å nedlegge Sametinget i sin nåværende form, som eget folkevalgt organ."

Uenighet internt

Sitatet her hentet fra Frps forslag til program for perioden 2009-2013. I dette programmet ligger også landsstyrets innstilling i forhold til samepolitikken .

Men internt er det uenighet om nedleggelsen.

Stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen sier dette:

– Vi er programforpliktet til å legge ned Sametinget, sier han. Hans partikollega Svein Ole Sandvik mener det ikke er riktig.

– Vi kan ikke legge ned Sametinget med et pennestrøk, sier han.

Flertallsvedtak er nok

Og et pennestrøk er tilstrekkelig for å oppfylle partiprogrammet. Forutsetningen er at 85 av Stortingets 169 representanter kommer fra Fremskrittspartiet.

Formelt og lovteknisk må sameloven oppheves av Stortinget. Det er denne loven som regulerer etableringen av Sametinget. Sameloven kan oppheves ved et flertallsvedtak.

Sametingsdirektør Rune Fjellheim sier det også er mulig å legge ned Sametinget ved å kutte overføringene over statsbudsjettet.

Sametinget

Sametinget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Stortinget kan også stryke bevilgningene som går til Sametinget. Det vil kanskje være den raskeste måten, sier han.

Direktøren sier det vil kunne ta mellom et halvt år og et år å gjennomføre nedleggelsen.

Skulle dette skje, må det sannsynligvis også en grunnlovsendring til i Stortinget. Det vil imidlertid ta lenger tid. I grunnloven heter det:

"Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv."

Forslag om grunnlovsendring på kunngjøres før et stortingsvalg. Det må også være 2/3 flertall på Stortinget for endringen.

Frp er alene

På Stortinget er imidlertid Frp alene om å ville legge ned Sametinget.

Ingen av de øvrige partiene har programfestet nedleggelse.

Derimot kan et stort Frp kunne påvirke bevilgningene over statsbudsjettet til Sametinget.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK