Hopp til innhold

Diagonal Jazz

Diagonal jazz, hva er nå det? I hvert fall noe som krever både stor teknikk og stilforståelse.

David Arthur Skinner
Foto: Marianne Rosvik / Pling Music

CD-anm David Skinner - Diagonal Jazz

Hva slags musikk hadde Duke Ellington spilt om han ikke hadde forlatt oss i 1974, men blitt født da? Og hvordan hadde rytmene hans svingt dersom han ikke hadde vært amerikaner, men bulgarer?

Mot og teknikk

Det er slike spørsmål pianist David Arthur Skinner reiser når han nå framstår med noe så sjeldent i vår tid som en ren solopiano jazzplate. Det kreves mot, teknikk og dyp stilforståelse for å gjøre slikt. Dave Skinner har det hele, og dermed kan han sette arven fra Art Tatum opp mot Thelonious Monk, eller vise hvordan Chopin og Debussy hadde gjort seg som musikalkomponister på 1930-tallet.

Gjennom musikkhistorien

Kort sagt skjærer han på kryss og tvers og skråss gjennom musikkhistorien under den treffende tittel ”diagonal jazz”. Samtidig kan vi jo lure på om dette hadde skjedd dersom engelskfødte Skinner ikke hadde gjort nordmann av seg. De truede balkanrytmene stortrives som kjent nettopp i norsk jazzmiljø.

Ellington i balkanrytme

Duke Ellington

Dermed får Ellingtons påstand at It don’t mean a thing if it ain’t got that swing fornyet mening når den plasseres i drivende 13/8 takt. On the Sunny Side of the Street skinner med sin slitestyrke også i 5-takt med valsefeeling, og akkordene til gode gamle Sweet Georgia Brown lever utmerket i flertydig balkanrytme under Skinners finurlige tittel Sweet Bogdana Georgieva.

Briljant lyd

Men Dave Skinner viser også tenksomt lyriske sider på det klokkereinstemte Bösendorfer-flyglet i briljant lydopptak fra Bark Studio i Oslo. Vi er jo godt vant med den slags her på berget, desto mer interessant er det at knusktørt fravær av kunstig klang faktisk kan bringe oss enda nærmere musikken – når den, instrumentet og utøveren tåler det.

Slitesterk

Så fortsetter rytmeleken. Skinner svinger selv om tempoet er fritt, og hans Superstitious Boogie trives og rives i tre mot to - eller er det 6? Noen av klassikerne kunne tålt saftigere reharmoniseringer, men til gjengjeld får vi tidenes utforskning av akkordforskyvningsmuligheter i den stadig like slitesterke Tea for Two. Så kan du selvsagt spørre hvor nyskapende er dette? Men for deg som stadig vet å verdsette elegant taffelpiano med stride og boogie woogie på høyt nivå: Sjekk ut David Skinners Diagonal Jazz.

  • David Skinner - Diagonal Jazz
    Foto: Hilde Kjepso / Pling Music
    David Arthur Skinner, piano
  • Diagonal Jazz
  • Pling Music PLING 011

Kulturstrøm

  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB
  • – Meir nedtona, meir angst

    Kor roleg, tilslørt og plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre nedstemt og trist?

    På «How Did I Wind Up Here?» tøyar Spellemannprisen-vinnande Jouska (30) grensene for kor mykje skjør angst sjangeren toler, og lagar eit nydeleg album i prosessen, skriv NRK P3s kritikar Sofie Martesdatter Granberg.

    Albumet blir gitt ut 17. oktober.

    en person som sitter på gulvet ved siden av en gitar
    Terningkast 5 Musikk

    «Kor plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre trist?»

    ANMELDELSE: «How Did I Wind Up Here?» av Jouska