– I Forsvaret hadde jeg mensen hver dag

Rundt ti 18 år gamle gutter, samt en jente, sitter på rekker inne på et lite møterom på et hotel ved Altafjorden.

De sitter rett opp og ned og ser mer eller mindre ryddige ut. Dette kan være starten på noe nytt. Starten på år som både skal og vil forme dem, med opplevelser de aldri vil glemme. Først må de gjennom en utvelgelse, en sesjon.

Når det har blitt mørkt vil de få beskjed om de er inne eller ute.

«Lisa» (21) kunne med stor sikkerhet vært en av dem som snart skulle tatt plass foran. Hun kunne blitt deres overordnede, deres befal. Hun har glimrende skussmål, god fysikk, og er kjapp i hodet. Hun trives i Nord-Norge, med den harde vinteren, og hun trives sammen med menn.

Hun har forlatt Forsvaret. Hun har mistet flere av dem hun trodde var hennes beste venner, blitt vant til slengbemerkninger med seksuelle referanser, kjent på sviket, vært på en skjebnesvanger fest, blitt filmet naken og tafset på mens hun sov. Hun har vært gjennom en rettssak. Funnet ut at hun først og fremst er en jente i Forsvaret. Det siste gjør fortsatt mest vondt.

– Jeg har alltid vært en av guttene, og hatt flest kompiser. Jeg har trivdes med det sånn. Når det kommer til hvorfor jeg valgte Forsvaret er svaret at det aldri var aktuelt å ikke dra, sier Lisa.

Ingenting av dette vet selvsagt 18-åringene i Alta noe om. Kanskje har de lest noe i avisa, om en rettssak etter en militærfest et sted i Nord-Norge. Men det er vanskelig å kjenne historien igjen.

Både lokal- og riksavisene skrev en historie om at et befal (Lisa) og en menig var involvert i en hendelse med sextrakassering i en militærleir etter en fest, selv om hun aldri var annet enn en vanlig menig selv. Det er en historie som selger. Men den var i beste fall et langt stykke fra hele sannheten.

Les også: – Jo flere kvinner i Forsvaret, jo bedre

Har åpnet døra for jenteinvasjon

Foran de 10 guttene, og den ene jenta som sitter i salen, står Amanda Mari Hansen. Hun er selv i førstegangstjeneste, og er ansvarlig for å avvikle den obligatoriske kunnskapsprøven.

– Både jeg og venninnene mine i Forsvaret har samme positive opplevelse. At det er fysiske forskjeller er ikke hemmelighet, og det er greit. En jevnere kjønnsbalanse gjør noe med miljøet, sier hun.

Denne høsten opplever langt flere unge kvinner å møte Forsvaret for første gang. For et år siden, den 14. oktober 2014, vedtok Stortinget en lovendring som sikrer verneplikt for kvinner født i 1997 eller senere. Jenter som blir funnet såkalt tjenestedyktige på sesjon har ikke lenger muligheten til å velge bort en tjeneste i Forsvaret.

Forsvarsministeren Ine Eriksen Søreide (H) kalte det et historisk vedtak. Internasjonalt er det Norge nå gjør tilnærmet nybrottsarbeid, sa hun stolt til NRK. Hun håper på et kvinnerush, der målet er å bedre kjønnsbalansen blant norske soldater.

Samtidig diskuteres det høylytt og offentlig om Forsvaret er beredt. Kritikerne beskriver en mannsdominert kultur, et grovt og seksualisert språk, og stiller spørsmål om hva som vil møte mange av landets unge kvinner. Det skal vi komme tilbake til.

Denne uken kom det også en ventet rapport fra «Vernepliktsutvalget», De har gjennomgått dagens verneplikt. Rapporten gir følgende anbefaling:

«Forsvaret må umiddelbart sørge for at personlig bekledning og utrustning samt kaserneforhold tilpasses økt kvinneandel.»

Hvor mange flere kvinner det faktisk vil bli i Forsvaret er fortsatt usikkert. Det som er sikkert er at totalt rundt 65.000 unge mennesker av begge kjønn vil bli innkalt. Av disse vil 20.000 bli innkalt til runde to.

Cirka 9000 av de best kvalifiserte, uavhengig av kjønn, vil komme til å avtjene førstegangstjeneste.

– Kan være en drømmeknuser

Sesjonsoffiser Jan Erik Lystad har tatt imot mange, både jenter og gutter. Han sier selv at Forsvaret kan være en drømmeknuser.

– Nå får vi plukke de beste blant hele befolkningen, og det er fabelaktig. Samtidig har seleksjonen blitt tøffere. Det er langt fra alle som ser for seg en fremtid hos oss som får det, sier Lystad.

Selv kom han inn i Forsvaret på slutten av 80-tallet. På starten av 90-tallet var han blitt troppssjef, og fikk for første gang oppleve å få inn åtte jenter på laget. Det fungerte som en vekker for miljøet han befant seg i, som hadde vært preget av at der bare var menn.

– Det ble naturlig å tenke gjennom egen adferd. Det er noe jeg håper og tror ethvert oppegående menneske vil gjøre også nå. Det er et lederansvar at både gutter og jenter sitter igjen med en god opplevelse etter førstegangstjenesten, sier han.

Kanskje kan det bli så mange som flere tusen nye jenter i Forsvaret de neste årene.

– Det er mye humor i Forsvaret, og en god del svart humor. Respekten for individet, og ikke minst respekten for kjønn og forskjeller, opplever jeg som godt utviklet hos oss. Hvilken effekt det får når vi får bedre kjønnsbalanse vil vi se på sikt. Jeg håper og tror det blir positivt, sier Lystad.

– I hvilken grad avdekkes eller måles holdninger til det motsatte kjønn når unge mennesker kommer til sitt første møte med Forsvaret?

– Vi måler ikke holdninger til det annet kjønn. Kommer det frem negative holdninger registreres det, men det må tas opp av den som kommer hit selv, forklarer Lystad.

Var ikke forberedt på «humoren»

Lisa var en av 36 jenter som var på sesjon. Bare ni av dem var kvalifisert. Da hun kom til militærforlegningen presterte hun like godt fysisk som mange av hennes mannlige medsoldater. Det hjalp henne lite.

– Det var ikke mobbing, men en slags humor på mine vegne og det faktum at jeg er jente. Kommentarene kom ofte fra mine mannlige medsoldater. De mente jeg hadde fordeler, og foreslo stadig hvordan jeg kunne utnytte at jeg er jente for å «klare» oppgavene mine.

Lisa var mer enn forberedt på å dele rom med menn, hun så faktisk frem til det. Hun trives sammen med kompiser. På et informasjonsmøte med et kvinnelig befal ble praktiske utfordringer knyttet til å dele leirlivet med gutter tatt opp. Der fikk hun vite om tjenesten i sin helhet, øvelser og andre oppgaver - samt det livet de skulle dele i leir.

De fikk informasjon om toalettrutiner i felt, om det å sove i telt med guttene, om å skifte sammen med de. Men "humoren" de kunne komme til å møte, ble det sagt lite om.

Vinterøvelser i Finnmark kan være tøffe. Soldatene skal lære å tåle kulda, tøye sine egne grenser, og samtidig beholde vennskapet. På ryggen bærer de såkalte camelbacks, vannflasker med en slange som de kan drikke av jevnlig, for å unngå dehydrering.

– Mange av guttene mente slangen kunne minne om noe helt annet. Du skjønner hva jeg mener. Når jeg drakk av den kom det stadig kommentarer. "Se på det, nå gjør hun det hun kan best", kunne de si. Over tid er ikke det særlig morsomt, sier Lisa.

Også var det dette med mensen da.

– Det ble brukt som en morsom greie hele tiden. Hver eneste dag. "Pass dere gutta, nå blir hun sinna, hun har mensen". Kommentarer som det og lignende var mer enn vanlig.

– Hvordan reagerte ledelsen, befalet, på det?

– Det var som oftest noe som holdt seg blant oss menige. Det var ikke noe de hadde innsyn i, det var oftest ikke synlig for dem, sier Lisa.

Noen av de andre jentene valgte å rapportere om ordbruken, humoren blant sine mannlige medsoldater, til sine overordnede.

Det ble holdt et møte der man snakket om hvordan det er å være jente i leir. Lisa fryktet avstanden mellom det å være gutt eller jente ville bli større.

Jentene ble fortalt at slik oppførsel ikke skulle forekomme, og dem det gjaldt fikk beskjed om at humoren ikke ville bli akseptert.

Men undertonen, humoren, kommentaren med seksuelle referanser, ble verken færre eller borte. Den ble mer lavmælt. Lisa valgte å le med, for å unngå å bli ledd av. Hun uttalte stadig at hun ville bære teltet, og strakte seg langt for å være en del av laget. Likevel opplevde hun gang på gang å ikke bli hørt.

– Befalet har et press på seg for å se bort fra kjønn. Jeg var en god kvinnelig soldat, men ble sett på som en dårlig gutt. Fordi jeg er jente ble jeg sett på som dårlig fordi jeg stadig ble sammenliknet med gutter, sier Lisa.

Våknet med undertøyet ved knærne

Lisa fikk kjæreste i leiren, og hadde også gode kompiser. Det hendte at det var fest i helgene. Det var god stemning i leiren før en gjeng beveget seg ut på byen. Lisa var ofte opptatt med andre ting. Hun dro sjelden ut på byen og var sjelden med på fest.

Men så var det en av de siste turene ut på byen. Hun hadde ikke lyst å dra ut, og var sliten etter en hard uke. I siste liten blir hun overtalt til å bli med. En god venn har tross alt bursdag. Etter at de har kommet tilbake til leiren har både alkoholen og det sosiale samværet bidratt til høy stemning.

Men så var det en kamerat som var lei seg. Han ville ha Lisas oppmerksomhet. Han har følt seg ekskludert hele kvelden, og mener Lisa har skyld i det. Han ønsket å snakke med henne. Han ville at Lisa skal sove i hans seng, istedenfor på hennes eget rom. Lisa sovnet etter hvert i senga, ved siden av kameraten.

Når hun våkner er klærne dratt av, undertøyet dratt ned og T-skjorta er krøllet opp. Det er et lys under dyna fra kameratens mobil. Han er naken og filmer henne mens han tar på henne. Hun får på seg klærne, røsker med seg mobilen hans, og forlater kameraten som tilsynelatende plutselig sover.

Siden melder hun fra til militærpolitiet, men vet ikke helt selv hva som har skjedd. De kobler inn politiet, som hentet kameraten i håndjern og beslaglegger bevis. Blant dem er fire videoer fra siktedes telefon. Lisa blir sendt til et krisesenter, og forstod sakte, men sikkert at nå har det meste raknet.

Saken havnet i retten. Den tidligere kameraten ble tiltalt for seksuell handling uten samtykke, og innrømte å ha filmet henne, men ble frifunnet. Isteden blir han dømt for seksuelt krenkende adferd uten samtykke.

Han må betale 10.000 kroner i bot, samt 10.000 kroner i oppreisning til Lisa.

Bros before hoes

Siden er det få av de tidligere vennene som snakker med henne. De som gjør det forteller at det eksisterer en oppfatning om at hun hadde vært "ute etter kos". At hun hadde lagt opp til det som skjedde selv. At det var hennes egen feil.

– De sa at det er "bros before hoes". At det er kamerater foran jenter, uansett hva. Jeg opplevde å være dømt lenge før saken faktisk kom til retten.

I VG kunne Lisa lese at hun var befal og at de hadde «endt opp på samme rom».

Lisa mistet mange venner og mistet også kjæresten. Hun hadde jobbet hardt hele året for å passe inn, og hun trodde det var greit. Hun skjønte ikke at hun kunne ha tatt så feil.

– Jeg skulle ønske jeg aldri anmeldte saken, selv om det som skjedde er hans ansvar. Selv etter rettssaken, etter at alt er over og han er dømt, er oppfatningen at det var jeg som dreit meg ut. På tross av at guttene ofte sov i samme seng, var det min feil at jeg la meg ned i hans. Jeg burde tenkt på at jeg er en jente. At han ser på meg som en jente, tross alt, sier Lisa.

– Verre språkbruk i skolen

– Det at flere og flere kvinner har kommet inn i Forsvaret har totalt sett vært positivt for organisasjonen, sier oberstløytnant og pressetalsmann i Hæren, Aleksander Jankov.

Etter at flere kvinner kom inn i Forsvaret på nittitallet, har det foregått en større organisasjonsendring, sier Jankov. Han forteller at det har vært utfordringer, men at de har vært løst fortløpende.

– Forlegningskapasiteten har i større grad blitt tilpasset kvinner. Man har også forsøkt å gjøre noe med kommunikasjonsformen, som har vært preget av at det tidligere har vært kun menn, forteller Jankov.

Likevel foregår det i 2015 en heftig debatt om språkbruk i Forsvaret. Huskeregler for kartbruk som «Berit Puler Alle Hun Kjenner» og «inn i trusa, opp i musa» karakteriseres som en levende ukultur av sentralstyremedlem i Vernepliktsutvalget Elisabeth Løland (KRF) til NTB, sitert i blant annet Vårt Land.

– Huskeregler som spiller på sex, er en del av en ukultur, og det er både guttenes og jentenes problem, sier forsvarssjefens pressetalsmann Vegard Finberg til NTB.

Løland har snakket med en rekke unge kvinner som avtjener førstegangstjenesten og sier til NTB at Forsvaret ikke er beredt når verneplikten utvides til å omfatte kvinner.

– Vi er ikke i mål, men er på god vei. Andelen nedverdigende språk og trakassering i Hæren er lavere enn gjennomsnittet i det samfunnet våre soldater kommer fra, altså i videregående skole. Vi er ikke fornøyd før vi har kommet til null, og har derfor dette som en viktig del i våre utdanningsprogrammer, sier Jankov.

– Hva vet dere om holdningene de vernepliktige har med seg inn i Forsvaret?

– Vi vet at mange har med seg opplevelser av trakassering av kjønn og seksualitet. Dette er ikke noe som avdekkes under sesjon, men vi opplever i Hæren at vi må drive med en form for avlæring av denne typen holdninger, forteller Jankov.

– Er man beredt til å ta imot et kvinnerush i Forsvaret?

– Vi innfører nå et spesialistsystem i Forsvaret, og vil få flere og mer erfarne og eldre befal. Det håper vi skal resultere i et mer modent språk blant befalingsmennene våre. De forstår at et nedverdigende språk er skadelig ikke bare for Hæren, men også for Forsvarets operative evne. Vi mener vi er godt beredt på å ta imot flere kvinner, men er klar over at det fortsatt er mye vi må jobbe med i vår interne kommunikasjonskultur, sier Jankov.

Han beklager tilfeller som Lisas møte med Forsvaret, og understreker at det er nulltoleranse for slike forhold i Forsvaret. Han sier historier som hennes er viktig å snakke om, men karakteriserer slike hendelser som enkelttilfeller.

Lisa angrer ikke i dag på at hun valgte Forsvaret selv om hun ikke var pliktig, slik jenter født i -97 eller etter nå vil være. Hadde hun bare visst hva hun gikk til, ville hun aldri latt seg verve.

– Å gå inn i Forsvaret ser jeg fortsatt på som en kul ting å gjøre. Hva man blir møtt med kommer helt sikkert an på hvor du havner, hvem du tjenestegjør sammen med, hvilket befal du får. Men min opplevelse i Forsvaret ble totalt en skuffelse. Jeg ble aldri en av laget, men en av meg selv, om du skjønner hva jeg mener, sier Lisa.

– Hvordan kunne det vært unngått?

– Skuffelsen min handler om oppførselen til guttene. Om hvordan de behandler sine kvinnelige medsoldater. Dem jeg møtte var umodne. Mange virker ikke som om de er vant til å henge sammen med jenter som en kompis. De fikser ikke å tilpasse seg. De nekter å se bort fra at du er en jente. Kanskje hadde det vært bedre om vi var flere, sier hun.