7. Roman Jakobson og ”litteraritet”

- Da kunne man også erkjenne at man kan bruke poetiske eller retoriske grep uten at man har til hensikt å skape poesi.

Men man kan også innstille seg spesielt på å bruke språket poetisk, slik man gjør i litteraturen. Da vil man konsentrere seg om tekstens litteraritet, som Roman Jakobson kalte det.

"Literatúrnost"

Roman Jakobson (1896–1982) definerer ikke, som Sjklovskij, et diktverk som summen av dets virkemidler dvs. av fremmedgjørende kunstgrep. Han er opptatt av større poetiske strukturer, og hva som kjennetegner den poetiske språkbruken i et helhetsperspektiv.

Jakobson dannet ordet ”literatúrnost” eller ”litteraritet”. Litterariteten er det som er spesifikt poetisk eller litterært i en tekst.
Det Jakobson trekker ut som spesifikt poetisk språkbruk er særlig gjentagelsesprinsippet.

Det er etter min mening noe av det aller viktigste som er kommet ut av den russiske formalismen, ved siden av gjenoppdagelsen av retorikken og de retoriske virkemidlene.

Gjentakelsen viktig i all kunst

Med Jakobson får man en viktig innsikt, som han formulerer slik: Det fundamentale grep i all kunst er parallellismen.

Jakobson definerer parallelisme som gjentakelse av de samme elementene i forskjellige sammenhenger. En parallellisme kan være en ren sammenlikning, det kan være en utvidet sammenlikning (det man i studiet av Homer kaller en allegori), eller det kan være en metafor, definert som en sammenlikning redusert til et ledd.

Dette er så fundamentalt at jeg tror det holder fremdeles. Det er ingen som har kunnet gjendrive innsikten i parallellismens betydning. Man kan faktisk si at den gjelder for all kunst overhodet.

Hvis du for eksempel analyserer et bilde eller et byggverk vil du se hva gjentagelse med variasjoner betyr for det kunstneriske uttrykket.

I språket som medium

– Hvis gjentakelsen er prinsippet for all kunstnerisk aktivitet, hva blir da det spesifikt litterære, ”litterariteten” som Jakobson er opptatt av?

– Det spesifikt litterære blir at gjentakelse utføres innenfor språket som medium. Det vil si at diktningen er preget av gjentakelser av språkelementer på ulike nivåer.

Det kan være gjentakelser av klang eller andre elementer i lydsystemet, gjentakelser på ordnivå eller gjentakelse av syntaktiske konstruksjoner.

Det siste kan du også høre spontant hos sportsjournalister når de blir retoriske – da gjentar de de samme syntaktiske konstruksjoner om og om igjen. I enkelte sammenhenger tenderer vi til en retorisk språkbruk.