1. Fra Moskva via Praha og Oslo til USA

- I Tyskland hadde man for eksempel den såkalte ”morfologiske skolen”. Og så hadde man en retning i Russland som senere er blitt kalt den ”russiske formalismen”.

Den betegnet seg selv også noen ganger som en ”morfologisk skole”. Morfe betyr også ”form”, så det er bare et annet navn for formalisme.

Ikke formalistisk!

Men ordet formalisme kan ha litt negative asossiasjoner. I dagligspråket sier man for eksempel om enkelte mennesker at de er ”formalistiske”, dvs. at de er altfor opptatt av tomme, formelle elementer på bekostning av de reelle saksforholdene.

Det er ikke det vi mener når vi snakker om russisk formalisme som en retning innen litteraturvitenskapen. Der er man opptatt av de formelle elementene som konstituerer en dikterisk tekst.

Egentlig to skoler

– Den russiske formalismen er en konkret historisk skoleretning?

– Ja, men det er egentlig to skoler, som i ettertid omtales samlet som den russiske formalismen. Den første av disse kretsene vokste frem i St. Petersburg, mens den andre utviklet seg i Moskva.

I St. Petersburg kalte de seg Opojaz, som betyr ”Foreningen for studiet av poetisk språk”. Ledende innenfor denne skolen var folk som Viktor Sjklovskij, Boris Eichenbaum, Boris Tomasjevskij og Jurij Tynjanov.

Kneblet av Stalin

Gruppen i Moskva kalte seg ”Lingvistkretsen i Moskva”. Herfra kjenner vi først og fremst Roman Jakobson. Den russiske formalismen hadde sitt høydepunkt i årene fram mot første verdenskrig, da Viktor Sjklovskij holdt sine banebrytende foredrag, og frem til Stalins maktovertakelse etter Lenins død i 1924.

Under stalinismen ble formalismen som skole kneblet og undertrykt. I 1921 forlot Roman Jakobson Sovjetunionen og flyttet til Tsjekkoslovakia. Her ble formalismen videreutviklet til den såkalte pragstrukturalismen, der Jakobson og tsjekkeren Jan Mukarovsky var de ledende skikkelsene. Gjennom utviklingen inn i strukturalismen fikk formalismen også stor betydning for litteraturvitenskapen i Vesten.

Jakobson i Norge

Jakobson måtte etter hvert som 2. verdenskrig nærmet seg flykte fra Tsjekkoslovakia, først til Danmark, så til Norge, hvor han oppholdt seg vinteren 1939-1940.

I 1947 ble han faktisk også tilbudt en stilling som universitetslektor i russisk i Oslo. Men da han like etter fikk tilbud om en stilling i USA, tok han aldri imot. Han valgte å bli i USA resten av sitt liv.

Jakobson har øvet en enorm innflytelse på hele den moderne litteraturvitenskapen, fra 20-tallets formalisme til 60-tallets strukturalisme og semiotikk.