Et stigende antall superflinke ungdommer ender med å slite seg helt ut. Noen vil kalle dette et luksusproblem. At mennesker med mye ressurser tøyer strikken for langt, er ikke en nyhet. Det nye er at fenomenet ser ut til å øke og rammer stadig yngre mennesker.
Det handler om ungdommer som har høye krav til seg selv og store forventninger til livet. Ofte er de positive bidragsytere på skole eller studiested, i idrett og organisasjonsliv.
Som fastlege møter jeg dem når plagene er blitt tydelige. De yngste er tidlig i tenårene. Foreldrene er engstelige for sykdom. Bedre kunnskap om denne gruppen unge vil kunne få flere av dem raskt tilbake på et godt spor.
Tristhet og søvnmangel
De tidlige tegnene på utslitthet er vanskelige å oppdage. De unge er ofte selv de første til å tenke at noe ikke stemmer, men de holder gjerne tankene for seg selv. Tanker om ikke å strekke til kan gi tristhet, og sette seg i kroppen som magesmerter eller hodepine. Begrensningene på grunn av de kroppslige plagene setter fart i spiralen av negative tanker. Smerter i nakke, skuldre og rygg følger i neste runde. Selv om vellykkede unge er vant til å tåle motstand og ubehag for å nå sine mål, griper mange i denne situasjon til smertestillende håndkjøpsmedisin for ikke å miste kontrollen.
Hvis situasjonen får utvikle seg videre, er det gjerne søvnkvaliteten som lider.
– Smertene vekker meg og de negative tankene hindrer meg i å falle i søvn igjen, fortalte en av disse unge.
Etter hvert blir hele søvnrytmen forstyrret. Den unge føler skam over å forsove seg. Søvnløsheten reduserer dessuten lærings- og konsentrasjonsevnen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Mestringsbalanse
I takt med de økte problemene øker frykten for å skuffe omgivelsene. Mange av disse unge har tolket mor og fars kjærlighet til å være knyttet til deres prestasjoner, og dermed blir funksjonstapene ekstra vanskelige å akseptere.
I en undersøkelse vi utførte ved Universitetet i Oslo for noen år tilbake, av to årskull av alle tiendeklassinger i Oslo, rapporterte 65 prosent av jentene og 59 prosent av guttene at de følte høyt press for å lykkes. Høyt press var assosiert med både psykiske og fysiske plager. Plagene som ble rapportert var hovedsakelig milde og moderate. For de fleste var dette plager innenfor rammer som elevene tålte og som dermed ga anledning til å øve seg på å bli mer robust.
Evnen til å sette grenser er imidlertid ikke alltid stor nok. Det blir en ubalanse mellom utfordringene og ferdighetene. Å hjelpe unge til å finne denne balansen er et voksenansvar.
Tidlige tiltak
Når foreldre oppdager tidlige signaler på utbrenthet, er tiden inne for en samtale om hva signalene betyr. Testspørsmålene er flere. Er det fortsatt forbundet glede med å delta på ulike aktiviteter? Tillater ditt program tid til avkobling? Ser du sammenhenger mellom press, plager og søvnproblemer? Kan vi sammen sette mer realistiske mål og prioritere bedre aktiviteter som du skal bruke tid på?
Skolen bør ha egne strategier for å forebygge at flinke ungdommer sliter seg ut. Noen av disse unge forteller om ekstremt høye karaktermål. Hvis høye mål og helseproblemer tydelig har en sammenheng, er skolehelsetjenesten i en god posisjon til å finne løsninger sammen med lærere og foreldre.
Kroppslige plager er ofte inngangsbillett til fastlegen. Fastlegen kan gjøre seg nytte av sin kjennskap til familien og lokale forhold. Ulike behandlingsmåter er aktuelle. Kognitiv atferdsterapi er særlig egnet for denne type helseproblemer og i denne aldersgruppa. Hvis ikke fastlegen selv kan tilby behandling, bør en hastehenvisning til psykolog være alternativet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Alvoret undervurdert
Rapporter fra Norge og andre vestlige land gir inntrykk av at en del av disse unge ikke bare blir utslitt. Noen går inn i kroniske tilstander med tretthet, angst og depresjon. De opplever sin verdi redusert både i egne og venners øyne, og taper håpet om en god framtid. Nedturen fra å være superflink er stor.
Forklaringene på det som skjer, kan synes å ligge åpen i dagen. I praksis viser det seg at kunnskapen er liten. Kunnskapsmangelen resulterer i at foreldre, skole og helsearbeidere er uforberedt. Nav er i liten grad innrettet mot disse utslitte, superflinke ungdommene.
Skal kunnskapen være relevant, må den fornyes i takt med vår tids raske endringer i samfunnet. Unges liv formes ikke minst som resultat av utviklingen av stadig nye og grensesprengende måter å kommunisere på, gjennom sosiale media og mobil.
LES OGSÅ: Hvorfor er vi så slitne?
Kunnskapsfeltet er ikke nytt
Psykologen Granville Stanley Hall ga allerede i 1904 ut sitt tobindsverk med tittelen «Adolescence, its psychology and its relations to physiology, anthropology, sociology, sex, crime, religion and education». Hans mål var å vise at ungdomstida skiller seg ut som en egen livsperiode med utfordringer som er forskjellig fra livet som barn og voksen.
Stanley Halls mange dimensjoner er ikke blitt mindre aktuelle i løpet av de 108 årene som er passert. De utslitte superflinke er et godt eksempel.
