Hopp til innhold

Sånn oppsto tsunamien

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

En havbunnøkning på opp til fem meter utløste tsunamien som nå herjer Japan.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

På japansk betyr tsu havn, og nami bølge - havnebølge. Det er ingen tilfeldighet at det er det japanske ordet som brukes verden over, fem av de ti dødeligste tsunamiene gjennom historien har krevd sine ofre i Soloppgangens rike.

Kan heve havbunnen med 10 meter

Tsunamien som skyller over Japan ble satt i gang av ei undersjøisk forkastning på havbunnen utenfor landets kyst. Geolog og tsunamiekspert Stein Bondevik forklarer at Stillehavsplata så kolliderer med den kontinentale plata som Japan ligger på.

– Stillehavsplata blir pressa ned i mantelen under kontinentet med i gjennomsnitt 10-15 cm i året. Platene glir ikke jevnt og trutt, store spenninger mellom platene kan bygges opp i løpet av mange år, sier han til NRK.no.

Disse spenningene kan så bli utløst av ei forkastning og et jordskjelv, som i løpet av sekunder kan heve eller senke havbunnen med så mye som 10 meter.

– Det er denne vertikale bevegelsa som setter i gang en tsunami.

Tsunami

Den gule stripa representerer Stillehavsplata som skyver seg inn under kontinentalplata til Japan, vanligvis med en fart på 5-10 cm i året..

Foto: Stein Bondevik
Tsunami

Spenninger blir utløst, og Stillehavsplata glir plutselig fire til tolv meter i et rykk - noe som fører til at havbunnivået forandres.

Foto: Stein Bondevik

– Spenninger bygd opp over flere år

Figurene over er forenkla skisser av slike kollisjonssoner - subduksjonssoner på fagspråket.

– Stillehavsplata har pressa seg ned under Japan, og spenninger er bygd opp over flere år. Når disse spenningene ble utløst glei plutselig Stillehavsplata og kontinentplata over/under hverandre med et voldsomt rykk, forklarer Bondevik.

Han beregner at et jordskjelv med styrke på 8.9 vil ha ført til en horisontal plateforskyvning på mellom fire og tolv meter i en lengde på mellom 200 og 800 kilometer.

– Den vertikale bevegelsa som har utløst tsunamien har trolig vært på mellom to og fem meter, sier Bondevik og presiserer at disse tallene er omtrentlige.

Jordskred, vulkanutbrudd og asteroider

Jordskjelv er den vanligste årsaken til tsunamier, men generelt kan hvilken som helst voldsom og plutselig forstyrrelse av havoverflata forårsake monsterbølger.

Undersjøiske jordskred er en potensielt utløsende faktor - noe Norskekysten fikk merke for rundt 8000 år siden. Et område på størrelse med Island raste ut ved Storegga utenfor Møre og Romsdal, den påfølgene tsunamien berørte Norge, Shetland, Skottland og Island.

Vulkanutbrudd har også forårsaka tsunamier. I 1883 var det et utbrudd på Krakatoa i Indonesia som førte til en 30 meter høy Tsunami som drepte 36 000 mennesker.

Et asteroidenedslag vil også kunne føre til en tsunami, og i 1997 fant forskere spor etter en asteroide på fire kilometer i diameter som landa utenfor Chile-kysten for to millioner år siden. Tsunamien som fulgte sveipa over store deler av Sør-Amerika og Antarktis.

Usynlig på åpent hav

Tsunamier har lav bølgehøyde og lang bølgelengde, opp til 200 kilometer, på åpent hav, noe som gjør at de nesten ikke vises. I denne fasen kan bølgen bevege seg i over 800 kilometer i timen.

Etter hvert som tsunamien nærmer seg kysten reduseres hastigheten voldsomt mens bølgelengden minsker, samtidig som den kan vokse enormt i høyden - bølgen blir pressa sammen.

Det er kun de største tsunamiene som bryter - de fleste skyller bare inn på land med voldsom kraft.

Ifølge Wikipedia oppstår 80% av alle tsunamier i stillehavet, men kan potensielt inntreffe over alt der det finnes store vannmasser, inkludert innsjøer.

NOAA skriver at over 420 000 liv har gått tapt som følge av tsunamier i løpet av de siste 160 åra.