Hopp til innhold

Romskrot kan slå ned satellitter og skape kommunikasjonskrise

Satellittkollisjon kan føre til en ukontrollert kjedereaksjon som setter jordas kommunikasjonsnettverk ut av spill, advarer Pentagon.

TOPSHOTS-TECHNOLOGY-AUSTRALIA-SCIENCE-SPACE-LASER

Dette illustrasjonsbildet har plotta inn 50 000 av de 370 000 bitene med romsøppel som går i lav bane rundt jorda.

Foto: Electro Optic Systems / Afp

Det er ikke bare på jorda vi sliter med forsøpling, verdensrommet er fullt av romavfall . Nå advarer Pentagon mot at romkollisjoner kan få alvorlige konsekvenser for kommunikasjon på jorda.

– Stadig mer overfylt

Mengder av forlatte raketter, ødelagte satellitter og deler av missiler går i bane rundt jorda. Disse utgjør en konstant kollisjonsfare for satelittene som er nødvendige for at jordas kommunikasjonsutstyr fungerer som det skal.

En ikke-publisert rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet til kongressen kaller ifølge Telegraph verdensrommet for «stadig mer overfylt».

Rapporten advarer mot at kollisjoner mellom satellitter eller store biter romskrot kan sende tusenvis av avfallsbiter rundt i bane, og at hver av dem kan ødelegge flere satellitter.

Denne kjedereaksjonen kan gjøre noen baner så tettpakka med skrot at de blir ubrukelige for kommersielle og militære satellitter, advarer Pentagon. I tillegg står GPS-systemer, telefonlinjer, TV-signaler og værmeldinger i fare ved eventuelle kollisjoner.

370 000 biter søppel

Pål Brekke ved Norsk Romsenter forteller at trafikken i rommet øker etterhvert som nye romnasjoner sender opp sattelitter og fartøy. I tillegg bytter land som allerede er etablert i rommet ut gamle systemer med nye.

– Om få år ventes også de første kommersielle aktører innenfor romturisme og privat romfart. Dermed er behovet for å få en skikkelig kontroll med alt som svever i bane over oss, og øke sikkerheten i rommet, stort, forteller Brekke til NRK.

I lav bane, mellom 160 og 1800 kilometer fra jorda, finnes det 370 000 biter med romskrot i følge den indiske rakettforskeren Bharath Gopalaswamy. I samme bane opererer det til sammenligning 1100 satellitter.

Romsøppel

Her ser vi en graf over mengden romskrot. Blå linje viser alt som er registrert, rød linje viser skrotet som har blitt borte, mens den grønne linja viser det som går i bane i dag.

Foto: SATCAT

Farlig maling

11. februar 2009 kolliderte den 500 kilo tunge amerikanske kommunikasjonssatellitten Iridium med en 900 kilo tung kassert russisk Cosmos-satellitt.

Kollisjonen fant sted 800 kilometer over Sibir, og etterlot seg to svære skyer med vrakdeler. Pål Brekke forteller at dette kunne fått konsekvenser for den norske satellitten AISSat-1.

– I november ble vi kontakta av den amerikanske romkommandoen om at vrakgods fra Irridium snart kom til å passere nær vår satellitt, men det gikk bra den gangen.

Et bilde av romferga Challenger fra 1983 viser at det ikke nødvendigvis trenger å gå bra. Et malingflak traff frontruta i en hastighet på 27 000 km/t, og etterlot seg et krater i glasset som ei geværkule kunne vært stolt av å ha lagd.

Glassruta på Challenger

I 27 000 km/t kan selv maling være farlig.

Foto: NASA

Søppel overvåkes fra Svalbard

EISCAT-radaren på Svalbard har bidratt til overvåkning av romsøppel. Den oppdaga kjapt en sky av nye partikler etter at Kina sprengte sin egen satellitt i 2007.

I tillegg overvåker den amerikanske radaren Globus II i Vardø romskrot.

Brekke forteller at ESA har tatt initiativet til et samarbeid om romsikkerhet i Europa.

– Programmet vil omfatte både trafikkovervåking i rommet, romværvarsel av nordlys og annen kosmisk stråling, og oppdagelse og sporing av potensielt farlige asteroider.

Norge skal også delta i dette programmet.