Hopp til innhold

Delfiner bruker «navn» på hverandre

Delfiner svarer bare når de hører sin egen signaturlyd, viser ny rapport. – Første sikre tegn vi har på bruk av navn blant dyr, sier forsker.

Chicago Baby Dolphin

Delfinenes lyder - piping og klikking - kan høres opp til 20 kilometer unna.

Foto: Kiichiro Sato / Ap

Delfiner har rykte på seg for å være utprega smarte dyr, og forskere har lenge mistenkt at de bruker ulike lyder på samme måte som vi bruker navn.

En ny rapport underbygger denne teorien, i tillegg viser den at delfiner bare svarer når de hører sin egen lyd.

Svarte bare på egen lyd

Ei forskergruppe ved University of St Andrews tok opp signaturlyden til 200 tumlere som holdt til utenfor østkysten av Skottland.

Så spilte de av signaturlydene via undervannshøyttalere, i tillegg til andre lyder, og signaturlydene til dyr i andre delfingrupper.

Forskerne spilte av lydene på to måter, én gang sånn som den hørtes ut opprinnelig, og én gang der de forvrengte delfinenes stemme, sånn at det skulle høres ut som om det var noen andre delfiner som lagde lyden.

– Delfinene svarte bare når de hørte sin egen lyd. De svarte fort og gjerne flere ganger, men når de hørte andre lyder kom det ingen reaksjon, sier Stephanie King til Physorg.

King er hovedforfatter av rapporten som er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.

Må holde sammen under vann

Forskerne bak rapporten konkluderer med at delfiner på dette området oppfører som mennesker - når de hører navnet sitt så svarer de.

Vincent Janik, som også har vært med på å lage rapporten, tror de utvikla denne evnen for å kunne holde sammen i grupper under vann.

– Stort sett kan de ikke se hverandre, de kan ikke lukte sånn som andre pattedyr, og de er veldig lite stasjonære. De trenger med andre ord et effektivt system for å holde kontakten, sier han til BBC.

Forskergruppa sier at delfinen er det første dyret vi nå vet at bruker noe som ligner på navn, selv om andre rapporter, ifølge BBC, hevder at enkelte papegøyearter kan gjøre det samme.

– Å forstå hvordan den evnen eventuelt kan ha utvikla seg blant veldig forskjellige dyrearter kan lære oss mer om hvordan kommunikasjon mellom mennesker starta, sier Janik.