Hval påvirkes av militærsonar

To uavhengige forsøk bekrefter forskernes mistanker - menneskeskapt støy forstyrrer dypdykkende hvaler.

Nebbhval

Nebbhvalens dykkevaner gjør den svært vanskelig å undersøke.

Foto: NOAA Photo Library / National Oceanic and Atmospheric

De siste tiåra har flere tilfeller av hval-massestranding gjort forskere nysgjerrig på forholdet mellom menneskeskapt lyd og hval-atferd.

Selv om de ikke kom til bunns i massestrandinga, peker to rapporter, publisert i Biology Letters og Proceedings B, mot at både nebbhval og blåhval blir påvirka av sonarlyd.

Stoppa matjakt

17 blåhvaler og to nebbhvaler fikk påsatt sporing- og lydopptakerutstyr, og ble så utsatt for simulert sonarlyd.

Sonar blir for eksempel brukt i undervannskrigføring, skip kan sende ut en lyd og ved hjelp av ekkoet som kommer tilbake kartlegge undervannsbåter på langt holdt.

De to nebbhvalene, som selv bruker lyd for å jakte på mat og kommunisere, jakta på mat i det de ble utsatt for støy.

Begge stoppa umiddelbart letinga etter mat, og svømte hurtig bort fra lyden.

– De trenger mye mat

Blåhvaler kommuniserer seg i mellom med en lavfrekvent lyd, men bruker ikke lyd når de leter etter mat. Forskerne trodde derfor på forhånd at de ikke ville bli forstyrra på samme måte.

Dyra som befant seg nært overflata lot seg ikke affisere av lyden, men de som dykka etter krill slutta med det, og svømte fort bort fra lydkilden.

Hvaleksperimentet foregikk utenfor California-kysten, et område der hvalene feiter seg opp før de drar til havs. I det samme området driver US Navy jevnlig med øvelser som involverer sonarbruk.

– Selv små forstyrrelser i pre-migrasjonsfasen kan få store konsekvenser for bestandens helse. Vi snakker om de største dyra som noen gang har levd, de trenger mye mat, sier Jeremy Goldbogen - mannen som leda blåhvalundersøkelsen - til BBC.

– Vet ikke hvor vi finner dem

Petter Kvadsheim er sjøpattedyrforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt forteller at det jobbes med å kartlegge nebbhvalens reaksjon på menneskeskapt lyd også i Norge.

– Det er viktig for oss å undersøke nebbhvalene som ferdes i norske farvann.. Nebbhvaler andre steder i verden har stranda på grunn av militær sonaraktivitet, derfor ønsker vi å undersøke om vår nebbhval er like sårbar, sier han til NRK.

Det å undersøke dette dyret er derimot lettere sagt enn gjort.

– Vi vet lite om nebbhval i norske farvann, vi er ikke en gang sikre på hvor vi finner dem. Den er neddykka i over en time, kommer til overflaten i et par minutter, dykker igjen - det gjør den vanskelig å sette sensormerker på.

Regelverk er på vei

Kvadsheim forklarer at de har gjort simuleringsforsøk som viser at de dyptdykkende hvalene er særlig utsatte. Dykkersyke skyldes høyt nitrogeninnhold i blodet, og hvaler har et naturlig høyt nitrogennivå.

– Spermhval og nebbhval spesielt følsomme fordi de pusher fysiologien så langt. Det skal lite til å forstyrre dem så de tipper over en eller annen kant så de kan utvikle dykkersyke.

Han mener at bruk av lyd i havetbør reguleres.

– EU jobber med regler og restriksjoner for menneskeskapt lyd i havet. Så regelverket kommer nok enten vi vil eller ikke.