NRK Meny
Normal

Knudrete reptil holdt seg i ørkenen

Fossilfunn støtter teori om isolert ørkenfauna på forhistorisk superkontinent.

Bunostegos

Forskerne tror utstikkerene på bunostegosens hode bare var til pynt.

Foto: Marc Boulay.

For 260 millioner år siden - mot slutten av permtiden - var Jordas landmasser samla i superkontinentet Pangaea.

Funn av like fossiler på flere av dagens kontinenter viser at mange arter tok hele landarealet i bruk.

Nye fossilfunn tyder på at superkontinentet også hadde et isolert område med sin helt egen fauna - en ørken.

Bare til pynt

Nord i det som i dag er Niger i Afrika, har paleontologer funnet fossiler etter et merkelig reptil - bunostegosen.

– Se for deg et planteetende reptil på størrelse med ei ku, med knudrete hodeskalle og beinplater på ryggen, sier Linda Tsuji, som har vært med på å skrive rapporten som er publisert i Journal of Vertebrate Paleontology, til BBC.

Bunostegosen tilhørte pareiasaurene, en gruppe urreptiler som ofte hadde beinknopper på hodeskallen. Men paleontologene har foreløpig ikke funnet noen som hadde like store utstikkere som den nyoppdaga arten.

– Vi er ikke helt sikre, men sannsynligvis hadde ikke disse beinknoppene noen beskyttende funksjon. Størrelse og form variere såpass mye mellom de forskjellige artene vi har funnet, jeg tror nok bare de var til pynt.

Bunostegos.

Paleontolog Tara Smiley er i ferd med å grave ut et bunostegos-fossil.

Foto: Christian A. Sidor.

Klimatisk isolert

Størrelsen på bunostegosens utsmykninger kunne kanskje forlede noen til å tro at den var en særlig utvikla pareiasaur, men tvert i mot. Ved nærmere undersøkelser fant forskerne ut at den var i nær slekt med de eldre pareiasaurene.

Dette førte igjen til at de kunne trekke to konklusjoner - at hodeknoppene var et resultat av konvergent evolusjon, og at akkurat denne artens genealogiske slektstre hadde vært isolert i millioner av år.

– Det vi har funnet ut støtter teorien om at Sentral-Pangea var klimatisk isolert, noe som gjorde at en unik fauna kunne overleve helt inn i sen-perm, sier Christian Sidor, som også har vært med på å utarbeide rapporten, til Physorg.

Dette skal ha overraska forskerne, i og med at fossiler fra områdene rundt viser tydelige tegn på regelmessig faunautveksling.

Geologiske undersøkelser viser at Sentral-Pangea var ekstremt tørt, noe som kan ha ført til at dyreliv på utsida ikke søkte seg inn dit.

Da permtida slutta for 251 millioner år siden var det over og ut for bunostegosen og flertallet av de andre artene - perm-trias-utryddinga tok livet av 70 prosent av alle landorganismer, og nærmere 90 % av alle artene i havet.