Betaler flere tusen for karriererådgivning

Mange ulike studieretninger, identitetsspørsmål og status er bare noen av grunnene til at unge blir forvirret når det kommer til karrierevalg.

15. april var fristen for å søke seg til høyere utdanning. Men før den tid, var det mange som åpnet lommeboken for å få hjelp til valg av utdanning.

Fikk hjelp

NRK.no møter Irmelin Lystad Achtentuch (24) hjemme i barndomshjemmet på Åsane i Sandefjord. Sola skinner, fuglene kvitrer og på fanget har hun fremtiden i sine hender. For i hendene holder hun en omfattende analyse av hennes egenskaper og evner. En bekreftelse på at hennes neste studievalg blir et smart valg for fremtiden.

Inne i mappen står det nemlig svart på hvitt at hun trenger en sosial jobb, med både samarbeid og ansvar.

Vil bli politi

På bordet står datamaskinen der nettleseren er inne på politihøgskolen sine hjemmesider.

Neste høst skal hun søke og det er flere forberedelser som må planlegges. Både psykisk og fysisk. For denne gangen er målet soleklart.

– Jeg skal bli politi, smiler hun.

– Hva gjør jeg hvis jeg slutter på studiet?

Veien til et bestemt yrke har ikke vært like lett. Hun har tidligere tatt opp fag, vært innom sosiologi og gått to år på psykologi.

I flere år trodde hun at det var psykolog hun ville bli, men det tok en rask vending da hun begynte på studie. For etter ett år mistet hun motivasjonen. Det var ikke dette hun ville jobbe med.

– Da ble jeg veldig usikker. Hva gjør jeg hvis jeg slutter på studiet? Hvor går veien videre? forklarer hun.

Valget falt på en karriererådgiver. Et klokt valgt ifølge 24-åringen. Sammen kom de frem til at hennes egenskaper ville passe til politiyrket.

Ungdommer er «mainstream»

Coach og karriererådgiver, Henriette Seeberg, ved Fønix AS i Sandefjord, forteller at flere unge trenger hjelp til karrierevalg. Hun har veiledet mange rådville ungdommer det siste året. Seeberg forklarer at det er flere årsaker til at unge i dag er usikre når det kommer til utdanning.

– Det som går igjen er at det er for mange studier å velge i. Jeg hører også stadig at de ønsker å bli rike, sier Seeberg.

En annen årsak er at ungdommer er "mainstream". De følger hverandre, og vil gjerne dra til samme by som venninnen eller kameraten.

Må finne ut hvem de er

Gjennom veiledningstimen prøver hun å hjelpe ungdommene til å åpne seg. Finne ut hvem de er og få en bevisstgjøring rundt dette. Når de først vet det, mener hun at det blir tydeligere for ungdommene hvor interessefeltene deres er.

En veiledningstime koster 3500 kroner og gir ungdommene en grundig kartlegging av sine styrker og egenskaper. De får også en samtale med en karriererådgiver som analyserer resultatene sammen med de. Til slutt får de en karriereplan.

Seeberg forstår at det er en stor utgift, men at det er dyrere for ungdommene å velge feil utdanning.

– Over 1700 ulike studieløp

1.-amanuensis ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), Roger Kjærgård, har en doktorgrad i karriereveiledning. Han jobber med ferdigstilling av studie- og emneplaner til masterprogrammet i karriereveiledning, som kommer på HBV og Høgskolen i Lillehammer til høsten.

Han forteller at ungdommer i dag kan velge mellom 1700 ulike studieløp. Med utdanningene man kan ta i utlandet er det flere tusen muligheter. Da er det ikke rart at noen blir litt usikre.

For noen handler utdanning om hvem de ønsker å være, derfor blir utdanning også et identitetsspørsmål for mange, forklarer han.

Burde bli en velferdsgode

Kjærgård mener det en fallitterklæring at unge må betale for å få den nødvendige veiledningen de trenger.

– Jeg syns karriereveiledning burde være en velferdsgode vi kan tilby ungdom. Ikke minst på grunn av at vi både politisk og samfunnsmessig er i en utvikling der usikkerhet i utdanning og på arbeidsmarkedet er større enn noen gang, forteller han.