Hvert fjerde barn i Norge har eller har hatt astma innen de fyller 16 år. I dag er astma den største kroniske sykdommen blant barn, og akutt astma den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelser blant barn.
Regionsekretær i Astma- og allergiforbundet, Ellen Sørby, opplever at kapasiteten på barneavdelingen ved sykehuset i Tønsberg er sprengt.
– Man må vente i flere måneder for å få kontroll ved barneavdelingen i Tønsberg. Myndighetene kunne gjerne åpnet tre avdelinger til, sier hun.
Hun mener fastlegene bør bli flinkere til å henvise barn til Geilomo barnesykehus, en spesialinstitusjon som gir behandlings- og habiliteringstilbud til barn med astma, allergi, eksem og hjertefeil.
Regionsekretær Ellen Sørby ved Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) i Vestfold.
Foto: Kristine Masdal Aadne / NRK– Fastlegene gjør så godt de kan. Sykehusene har lært opp fastlegene slik at de skal kunne mer om astma og for at de skal kunne medisinere riktig. Men fastlegene har ikke så god tid, derfor er det ikke så lett å gi riktig medisinering fordi man har lite tid til å se barnet, forklarer hun.
Sykehuset i Vestfold tilbakeviser imidlertid at ventetiden er så lang som Sørby beskriver og kjenner seg ikke igjen i utsagnet om sprengt kapasitet.
– Inntil syv ukers ventetid
– Kapasiteten er generelt god, selv om man naturlig nok alltid kan ønske seg kortere ventetider. For barn med lungesykdom er det nå inntil syv ukers ventetid for nyhenviste til barnepoliklinikken, sier Morten Falke, seksjonsleder ved barneavdelingen.
Han understreker at akutte tilstander tas imot døgnet rundt.
– Det er kortere ventetid for vurdering av barn med lungesykdommer nå enn det har vært tidligere. Ventetiden for barn med lungesykdom er kortere enn for barn med hjertesykdom, eller mage-tarmsykdom. Utsagnet om at kapasiteten er sprengt kjenner vi oss ikke igjen i, sier Falke.
Han forteller at barneavdelingen ved Sykehuset i Vestfold har hatt astma og allergi som et av sine hovedsatsingsområder.
– De fleste leger på barneavdelingen har meget god kompetanse på astma og allergi og i tillegg er det 3-4 overleger med ekspertkompetanse. Fastlegene har fått et verktøy til å behandle barna slik det gjøres på SiV i henhold til internasjonale retningslinjer og vi ser at barna får god behandling av den legen familien kjenner og bruker jevnlig.
Forurensning
Antall astmatikere har økt dramatisk de siste 60 årene.
Sørby kan ikke si nøyaktig hva økningen kommer av.
– Forskning gir ikke noe konkret svar på det. Det har blitt lettere å oppdage astma. Samtidig er det klart at miljøet sannsynligvis spiller en rolle. Miljøet er forurenset, vi har mer biltrafikk og det virker inn på pusten på disse små barna som har trange luftveier, sier hun.
Hun forteller at økningen også kan ha sammenheng med økende inneaktivitet blant unge.
– Før hadde vi ikke alle disse duppedittene som holdt oss fast i sofaen. Vi var ute og lekte og jeg tror det er viktig at barna er ute og nær naturen, sier hun, og understreker at fysisk aktivitet også er viktig.
– Om man har astma skal man være i fysisk aktivitet. Man skal få være med på laget selv om man har astma. Vi har veldig gode medisiner i dag, og barn som er syke skal kunne medisineres så bra at de er like gode på fotballbanen som i mål, forklarer hun.
- Les også: Overlege vil forby vaskespray
- Les også: Alkohol kan trigge allergi
- Les også: Flere får kronisk astma av pollenstøv
