Bruker fotball for å gi Juliani (12) og andre jenter utdannelse

I Brasils nordøstlige hjørne – langt fra VM-kamper og storbyer – ligger delstaten Maranhão.

Se kart nederst i saken.

Regionen kalles «landets fattighus», en beskrivelse som passer så altfor godt.

Verst er situasjonen for kvinner og jenter; fattigdom fører mange unge jenter inn i prostitusjon, og hvert fjerde svangerskap i Maranhão er en tenåringsgraviditet.

– Jeg vil spille fotball, sier tolv år gamle Juliani, som bor i et av de fattigste områdene i Codò.

Hun er en av rundt 400 brasilianske jenter som deltar i et jentefotballprosjekt som bistandsorganisasjonen Plan driver i 16 lokalsamfunn i Maranhão.

Distriktet der Juliani bor er et av de farligste områdene i byen Codò. Mødrene lar ikke døtrene gå ubevoktet på gaten, i frykt for voldelige guttegjenger og narkotikalangere.

– Før trodde jeg alltid at jenter skulle bli hjemme, mens kun unge gutter kunne ta en utdanning og studere, sier Juliani, som drømmer om å bli lærer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Arbeider gjennom fotball i Brasil

Generalsekretær Olaf Thommessen i Plan Norge sier til NRK.no at organisasjonen bruker fotballen som et middel til å styrke jentenes selvsikkerhet.

– Fotball høres trivielt ut, men det er bare et middel til det vi kaller «empowerment» – vi har ikke noe godt uttrykk for det på norsk, sier Olaf Thommessen.

For å få være med på fotballen må Juliani og de andre jentene oppfylle to krav; de må gå regelmessig på skole og delta i ukentlige workshops. De tar for seg temaer som likestilling, menneskerettigheter, demokrati og seksualitet.

Temaene på workshopene viser at de grunnleggende problemstillingene er de samme i Maranhão som andre steder der Plan arbeider.

– Det er mye av de samme som vi gjør i andre samfunn som India og Vietnam, men i Maranhão gjør vi det gjennom fotball, sier generalsekretæren i Plan Norge til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Har fått selvtillit

Moren til Juliani, 33 år gamle Maria Daluz, forteller at datteren har fått en ny selvtillit gjennom prosjektdeltakelsen.

– Sporten har inspirert Julianes ærgjerrighet. Det tar hun også med seg i skolen, sier moren.

– Jeg ønsker at min datter skal oppnå det jeg ikke har oppnådd i livet, sier Daluz.

Selv gikk hun syv år på skolen, hennes mann to.

– Det er så trist at jeg ikke kan hjelpe henne med skolearbeidet, sier hun.

Julianes kjæreste eiendel var i flere år den nakne og hårløse lille plastdukken Isis.

Hun pleide å ta den med i senga hun må dele med to brødre og en søster.

Nå har hun imidlertid fått nye fotballsko, og det har blitt den nye favoritten.

I Maranhão – der begeistringen for fotball er stor, men nøden er større – er egne fotballsko langt fra vanlig. Og i hvert fall ikke for en tolv år gammel jentunge.

Like fattig som Jordan

En firedel av befolkningen i Maranhão tjener mindre enn 22 euro – vel 180 norske kroner – i måneden. I enkelte områder lever halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Men en gjennomsnittsinntekt på under halvparten av landsgjennomsnittet er Maranhão, sammen med nabostaten Piaia, Brasils fattigste.

Der en innbygger i delstaten Sao Paulo – Brasils rikeste – gjennomsnittlig tjener over 115.000 kroner i årlig, er gjennomsnittet i Maranhão under 30.000.

Økonomisk er Sao Paulo å sammenligne med Estland, når det gjelder bruttonasjonalprodukt per innbygger, skriver Economist. For Maranhão er Jordan det landet som ligger nærmest.

– Det er ikke så lett å forestille seg at det er en slik fattigdom i et middelsinntektsland som Brasil, sier generalsekretær Olaf Thommassen i Plan Norge.

Ifølge WHO utsettes en brasiliansk kvinne i Brasil for overgrep hvert 15. sekund. Kvinners svake posisjon i landet gjenspeiles i utdanning. Nesten 60 prosent kan ikke lese og skrive, for menn er tallet «bare» 36 prosent.

• Les også: Brasils vekst og fall: – Utviklingen går i feil retning
• Les også: Derfor snudde brasilianerne ryggen til VM

Seks år i fotballprosjektetet

18 år gamle Rayane har vært med i jentefotballprosjektet til Plan siden hun var tolv.

I dag jobber hun frivillig for Plan og fungerer som mentor og fotballtrener for de yngre jentene i området.

– Før jeg ble en del av prosjektet var jeg ekstremt sjenert og usikker. Nå klarer jeg til og med å tale foran større forsamlinger. Sporten og følelsen av å være del av et lag har gitt meg selvtillit og en indre styrke til å kunne fullføre utdanningen, sier Rayane.

Rayane bor sammen med oldemoren sin i en palmedekket hytte i en landsby nær Codò. I nabohytta bor moren og bestemoren.

Hun studerer nå ernæringsfysiologi og drømmer om fremtid der hun kan bestemme over sitt eget liv.

– Jeg ønsker meg et skikkelig hus for min mor og en god jobb for meg selv. Jeg ønsker meg en mann som respekterer meg og som tar sin del av ansvaret for barna og som er villig til å dele på husarbeidet, sier hun.

• Ytring: Det moderne Brasils tragedie