Samtidig vedtok nasjonalforsamlingen alle budsjett- og lovendringene som Jatsenjuk i forrige uke skjelte dem ut for ikke å klare å vedta, og som han mente ville sende landet ut i enda mer kaos.
Statsministeren beskyldte i forrige uke sine folkevalgte kolleger for å svikte det ukrainske folk og sine soldater.
Intern krangling og posisjonering
Verken koalisjonsregjeringen eller nasjonalforsamlingen hadde klart å bli enige om ekstrabevilgninger til det ukrainske forsvaret, slik at regjeringshæren kan finansiere sin kamp mot de prorussiske separatistene i øst.
Det samme med nødvendige lovendringer som sikrer at et påbegynt reformarbeid fortsetter, reformer som blant annet er krevet av internasjonale långivere, som EU og Det internasjonale pengefondet, IMF.
Uten disse lovendringene kunne del to av en økonomisk hjelpepakke bli holdt tilbake.
Ukraina ville da fått problemer med å overholde sine forpliktelser, med hva det hadde medført i ytterligere tap av tillit til det kriserammede landet som lenge før opprøret på Maidan har slitt med en vaklende statsøkonomi.
De siste månedene og ukene har situasjonen ytterligere forverret seg, blant annet fordi store deler av landets industriproduksjon ligger øst hvor separatister fortsatt har kontroll over store områder.
I tillegg risikerer landet en handelskrig med sin tidligere allierte Russland, som har gjort det klart at de innfører toll på en rekke ukrainske varer og forbud mot enkelte andre, som jus og soyaprodukter.
- Les:
- Les:
To av regjeringspartiene, partiet Udar som ledes av den verdenskjente bokseren Vitalij Klitsjko og det nasjonalistiske partiet Svoboda, pluss en gruppe av 19 uavhengige representanter, erklærte at de trakk seg ut av regjeringssamarbeidet som følge av uenighetene, som kun var de siste i en lang rekke.
Jatsenjuk på sin side representerer og Fedrelandspartiet som den omstridte Julia Timosjenko grunnla.
– Ukraina ikke konkurs
I dag var tonen en annen hos alle.
– Det er to nyheter i dag, den første er at Argentina igjen er konkurs, den andre er at Ukraina ikke er det og vil ikke bli det, sa statsminister Arsenij Jatsenjuk.
- Les:
Etter at ekstrabevilgningene og lovendringene var banket igjennom og Jatsenjuk gjorde det klart at han respekterte at hans avskjedssøknad ikke ble godtatt, svarte nasjonalforsamlingen med applaus.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det var derfor en lettet president Petro Porosjenko som kommenterte at en større politisk krise, midt i kampen mot prorussiske separatistene og kaoset rundt det styrtede Malaysia Airlines-flyet, var avverget.
I forrige uke bønnfalt ham politikerne om å kjøle seg ned og holde hodet kaldt. Før avstemningene i dag kom han med nye formaninger.
– Lovendringene regjeringen insisterer på er upopulære og vanskelige, men nødvendige. Nasjonalforsamlingens vedtak er må til for å holde økonomien og staten i gang og for at det ukrainske folk skal ha tillit til politikerne og føle at vi ivaretar deres interesser, sa Poroshenko.
Samtaler i Hviterussland
Selv om både regjering, president og viktige embetsposter er skiftet i landet siden opprøret på Maidan kulminerte med at daværende president Viktor Janukovitsj rømte landet i februar, er nasjonalforsamlingen den samme som ble valgt i 2012.
Mange tidligere Janukovitsj-støttespillere og politikere som tradisjonelt har vært mer vendt mot Russland enn mot Vesten er sterkt representert.
Mange har ønsket og ment at folket bør få anledning til å velge en ny nasjonalforsamling gitt at landet har foretatt et dramatisk skifte i den politiske kursen, men en valgkamp nå ville ført til styringsstillstand og maktvakuum i flere måneder.
Presidenten Poroshenko gjorde det klart etter avstemningen i nasjonalforsamlingen at kampene mot de prorussiske separatistene fortsetter med full styrke. Regjeringshæren, som gjenerobret kontrollen over storbyen Slavjansk i juli, forsøker nå det samme med Donetsk og Luhansk.
- Les:
Onsdag fikk også Poroshenko ja fra sin hviterussiske kollega Aleksandr Lukasjenko at Hviterussland stiller opp som vertskap for mulige fredsforhandlinger mellom regimet og separatistene.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters har en av opprørslederne bekreftet at de har sagt ja til å delta i forhandlinger, hvor det er ventet at Russland og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) også vil bli involvert.