Ingen hjelpeprogram for hjemvendte Syria-farere: – Vi er bakpå

Norske myndigheter mener at opp mot 60 personer skal ha reist fra Norge til Syria for å delta i borgerkrigen i landet. Rundt 20 av dem har returnert til Norge etter å ha vært ute i krig.

I Østfold er flere ordførere nå bekymret. Minst åtte personer fra fylket har reist til Syria.

Ingen norske kommuner har på plass et program for å ta i mot norske jihadister som kommer fra Syria og Irak.

– Vi er bakpå, sier ordførereren i Fredrikstad, Jo-Ivar Nygård.

Han føler seg ikke klar til å ta imot jihadister fra Syria og Irak.

– Vi vet at det er folk fra det ytterliggående ekstremistiske miljøet i Fredrikstad som har reist til Syria, og vi vet at politiet har god oversikt over dette, sier han.

Han forteller at de har fått informasjon om at noen har kommet hjem, og at en skal ha blitt tatt tak i av politiet da han kom hjem.

• LES OGSÅ: Skolen skal bekjempe radikalisering

Må ha mer kompetanse

– Vi vet ikke så mye om årsak og virkning her, annet enn vi antar at de det gjelder har falt utenfor et miljø på noe vis. Det er det vi jobbe med framover nå, og skaffe oss kompetanse på, sier han.

Nygård oppfatter at politiet har god oversikt, men at de som kommune har ikke det.

– Vi vet ikke hvorfor mange fra vårt område har reist. Vi har forsøkt å finne ut om det er noe miljø eller forening her som samler dem, men det er det ikke. Det virker som det er mindre miljøer som har kontakt med hverandre over nettet, og at det er flere her en andre steder er antagelig tilfeldig, sier han.

Ordføreren forteller at Fredrikstad, i samarbeid med Sarpsborg, har konsentrert seg om forebyggingsperspektivet, og at de har startet med å skaffe seg kompetanse på problematikken. Men beredskapen for å hjelpe folk tilbake etter en krigsreise i Syria eksisterer ikke.

• LES OGSÅ: Ibrahim hatet danskene. Nå får han hjelp

Ingen beredskap

– Det er relativt nytt for oss, og det er en utfordring. Vi ser at det vil bli oppgaver for kommunen rundt dette, men da trenger vi både kompetanse og finansiering, sier han.

– Her må ballen gå tilbake til Stortinget og regjerningen, som må sette oss i stand til å ta et sånt ansvar, forsetter han.

Ordføreren sier at de ikke er i stand til å håndtere dette i dag.

– Vi har ikke mye kompetanse på dette. Når det gjelder det sikkerhetsmessige perspektivet er det selvfølgelig slik at politiet gjør jobben sin ovenfor de som kommer tilbake til Norge. Men når det handler om å reintegrere og å få folk tilbake i samfunnet igjen, har vi en felles utfordring, sier han.

• LES OGSÅ: Syriafarerne er redd for reaksjonene ved hjemkomst

– Ingen god bagasje med seg hjem

Fredrikstad-ordføreren er engstelig for jihadister fra Syria som kommer tilbake til kommunen.

– Vi tror ikke unge mennesker som i utgangspunktet ikke har noe i Syria eller krigslignende situasjoner å gjøre, har noen god bagasje med seg tilbake til lokalsamfunnet sitt, sier han.

Han mener det er to sider ved saken.

– Det ene er faren for at de inspirerer andre, og det andre er at det er individer som kan ha mye å slite med og som trenger hjelp for å komme ut av det, sier Nygård.

• LES OGSÅ: Kan bli forbudt å krige i Syria

– Ingen signaler om hjelp

Han forteller at de ikke har fått noen signaler fra sentralt hold om at de skal få den støtten han mener de trenger.

– Per dags dato foreligger det ingen slike signaler fra noen. Det er en handlingsplan mot radikalisering som foreligger hvor det er pekt på kommunene, men vi er per dags dato ikke tilført noe ressurser eller kompetanse for å kunne håndtere en slik situasjon, sier han.

– Som samfunn så må vi sammen ta tak i dette, og jeg tenker at her må staten, regjeringen og Stortinget gå i front for å sette oss i stand til dette, så skal vi som kommunal sektor gjøre vår del av jobben, avslutter han.

• LES OGSÅ: Tajik om Frp-forslag: – Kan føre til skjerpet terrortrussel mot Norge

Justisministeren lover ingen friske penger

Justisminister Anders Anundsen (Frp) innrømmer at Norge er bakpå, og sier at et exit-program er på trappene.

Men han vil ikke love noen ekstra penger til gjennomføringen av prosjektet, eller si når det startes opp.

– Vi har akkurat fått på plass en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og et av punktene i den planen er at vi skal ha på plass et exit-program. Vi er i den forbindelse i nær kontakt med Danmark, for å lære av måten de har satt i gang sitt program, sier han.

Han mener Norge er bakpå fordi den forrige regjeringen ikke var konkrete nok i sine planer mot terror.

– Grunnen til at vi er etter Danmark er at det først var denne regjeringen som satt i gang et virkelig trykk med en handligsplan med helt nye konkrete tiltak, og det å få i gang et exit-program er en viktig del av den. Vi har erfaring med den type programmer fra tidligere også her i Norge også, særlig fra 90-tallet, sier han.

Vil komme raskt i gang

Anundsen sier han ikke vil love noen dato for oppstart av prosjektet, men at de har nær kontakt med Danmark for å lære av deres er faringer. De håper å komme raskt i gang.

– Men det fordrer jo også at de ulike aktørene som har roller inn i et slikt exit-program må bidra med det de skal bidra med – at de faktisk stiller opp, sier justisministeren.

Og legger til:

– Finansieringen er i utgangspunktet komunenes ansvar. Å bygge kompetanse er viktig, men kommunene må selv ta ansvaret, så skal vi sørge for gode rammer. Mye av finansiereingen ligger allerede inne, i skoler og barnevern. Og PST følger opp, sier han.

Det er også opprettet syv koordinatorstillinger for forebygging i politet.

– De må styrke sin egen innstats. Bruke de verktøyene som ligger i planen. De må gjøre den jobben som er nødvendig selv.