Brenner plastikk for å holde varmen

Det brenner i ovnen til Nadia el-Mohammed, men det er ikke noen god varme. Hun brenner plastikk.

– Det vanskeligste her er kulda. Vi brenner plastikk, vi samler det på gata og jeg kan vise deg hvor mye vi har samlet opp, men ungene blir syke av lukta og gassene, forklarer hun.

• Les: – Granatnedslag hadde vore betre enn dette

Bodde i sandhule

NRK treffer henne og hennes fire barn i teltet de bor i Bekaadalen i Libanon.
Nadia er 27 år, men ser mye eldre ut. De kom hit til Libanon for tre måneder siden og ble en del av de mange flyktningene som nå forsøker å overleve her. De ventet med å dra så lenge de kunne, men til slutt orket de ikke vente lenger i hjemlandet.

Krigen var overalt, og det var en slitsom flukt.

– Vi dro fra Aleppo til Sfeira og vi var der i fire dager dette slettelandet. Vi bodde i en slags sandhule, vår familie og tre andre familier. Det var noen i området som ga oss litt mel så vi kunne lage brød, men vi vet ikke hvor det kom fra. Det var det eneste vi hadde å spise, men når man ser folk blir drept foran øyene på seg, så klarer man ikke å spise. Jeg hadde bare lyst til å kaste opp, sier hun.

De bor nå i en leir sammen med 50–60 andre flyktningfamilier og vinterkulda tar hardt på. Utenfor leiren er det bare gjørme, og inntil teltveggene ligger snøflekkene etter snøstormen i forrige uke. Nettene er iskalde.

– Det jeg ser her er som å dø tusen ganger om dagen. For meg er barna mine viktigere enn meg selv og min ektemann. Den ene sønnen min puster bare gjennom munnen, og vi trenger en operasjon, men vi har ikke penger til det, sier hun.

• Les: – Europa svikter Syria

Verdens største flyktningkatastrofe

I denne dalen finnes det over 400 små flyktningleire som denne Nadia bor i. De har satt opp plastpresenninger med et lite trestillas. En hjelpeorganisasjon bidrar med vanntanker og har gravd litt for å hindre den verste flommen når det regner, men det er også alt de får lov til. Libanesiske myndigheter nekter hjelpeorganisasjoner å bygge noe som kan minne om etablere og permanente leire.

• Les: Gransker behandling av flyktninger på Lampedusa

De frykter at det samme vil skje med syrerne som det gjorde med palestinerne, nemlig at det som skulle være midlertidige leire ble varige bosteder.
Det er nå rundt 1 million syriske flyktninger i landet, kvartparten av den opprinnelige befolkningen.

Det er den største flyktningkatastrofen per innbygger i verden akkurat nå, forklarer landdirektør for Flyktninghjelpen Niamh Murnaghan.

– Dette er en stor krise. Akkurat nå er det over 840.000 syriske flyktninger bare har i Libanon, og i tillegg kommer alle de som ikke er registrerte. Og med en lokalbefolkning på 4 millioner er dette den største flyktningkatastrofen i verden.

Og selv om hun sier at både regjeringen og lokalbefolkningen gjør en stor innsats for flyktningene, tror hun det kommer til å bli større og større behov for mer varige ly ettersom dette drar ut i tid

– Det viktigste vil være å skaffe disse flyktningene mer permanente løsninger. For behovet vil bare øke.

Men for de mange flyktningene i Bekaadalen nå, er ikke dette en teoretiske diskusjon, det dreier seg om overleve

– Vinteren er så vanskelig, da det snødde og regnet her og lakk det inn overalt fra teltene våre. Vi har kanskje et slags telt, men vi vet ikke hvordan vi skal stoppe vannet. Det kom inn fra alle kanter, sier Nadia, med et barn på fanget og tre andre lekende i gjørma utenfor det hjemmelagde som i mangel av noe bedre har blitt hennes og familiens hjem.