Verdalingen fra Os i Østerdalen leier fjøs, og hadde avbruddsforsikring mot ulykker som brann og naturskade, men ikke mot sykdom som MRSA.
170 purker måtte slaktes og 1100 smågriser ble gasset. Etter slaktinga måtte hele fjøset høytrykksspyles med desinfeksjonsmidler. Til Bondebladet beskriver Dahlgren det hele som en traumatisk opplevelse, og ikke minst kostbar.
Desinfiserings-delen av regninga tar det offentlige. Fylkesmannens landbruksavdeling har godkjent en saneringsplan som antagelig kommer på over én million kroner.
(Artikkelen fortsetter under):
Desinfisering etter MRSA-smitte i fjøs i Verdal
Foto: Espen Nilsen HoltanGrisemøkk = risikoavfall
Vegger og himling må rives for å komme til overalt. Betongen må ha nytt dekke etter at alle sprekker er rengjort og tettet. Ikke minst må grisemøkka behandles som risikoavfall.
– Jeg mangler to-tre millioner på full erstatningsdekning. Så egentlig er jeg konkurs, sier Dahlgren.
Men en konkurs vil kreditorene tape på. Derfor er de innstilt på å få drifta i gang igjen. Overfor NRK vil Dahlgren berømme Sparebank1 SNM, Fiskå Mølle og Midt-Norsk slakteri.
– Alle stiller de opp for oss, sier han.
(Artikkelen fortsetter under):
Dahlgren, banken, fôrleverandøren og slakteriet samarbeider om å få drifta i gang.
Foto: Espen Nilsen HoltanUønsket på sykehus
Dahlgren sier at perioden sia utbruddet i februar har vært tung. Med stå-på-vilje og gode samarbeidspartnere ser han lysere på det å komme i gang igjen.
Men skulle han i mellomtida ville besøke en venn som ligger på sykehus, må han sluses inn ei sikker dør. Selv må han til jevnlige kontroller, for det var nemlig han som smittet grisene sine, men ingen vet hvor bakterien kom fra.
