Narvik, mai/juni 1940: De allierte har jaget tyskerne ut av den strategisk viktige malmbyen. I sentrum står en 27 år gammel brite med farens Enfield 45-kaliber under frakken. Navnet er Dalzel-Job, Patrick Dalzel-Job. Han tilhører en fransk/britisk ekspedisjonsstyrke og frykter blodbad.
Alene trosser han ordre og organiserer 47 fiskeskøyter til å ta innbyggerne ut av byen. Når operasjonen halter eller går tregt, skyter han demonstrativt i sjøen for å sette seg i respekt.
På 48 timer blir over 4500 narvikværinger fraktet i sikkerhet.
Ett par dager etter aksjonen kommer tyske bombefly brølende over himmelen.
Narvik blir lagt i ruiner. Fire personer blir drept.
- LES OGSÅ:
Jobber under Ian Fleming
Patrick Dalzel-Job blir født 1. juni 1913 i London. Tre år gammel mister han faren Ernest i 1. verdenskrig. Som barn er han mye syk, og blir levnet små sjanser å overleve. Mora flytter derfor til Sveits. Den friske fjellufta skal gjøre godt for den lungesyke sønnen.
Den oppvakte gutten er flink på skolen, han står på ski og er interessert i båtliv. Allerede som 14-åring skriver han sine første avisartikler.
– Han var selvlært i det meste, slår forfatter Ivar Enoksen fast.
Enoksen står bak boka «Tusen glemte menn; og historien om den egentlige James Bond», og møtte selv den mytebelagte briten. I boka skildres en pedantisk mann som ved siden av morsmålet snakket fransk, tysk og norsk.
– Han hopper i fallskjerm, dykker, står på ski baklengs og kan navigere alt fra store fartøyer til ubåter, forteller Enoksen.
Under andre verdenskrig tilhører han bl.a. britenes topphemmelige «NID 30» og opererer bak fiendens linjer. Han deltar i etterretningsarbeidet til D-dagen i Normandie. Senere skaffer han opplysninger om det som skal bli tyskernes rakettdrevne bomber, V1 og V2. Han er også med i aksjoner.
En av sjefene hans er offiseren Ian Fleming – mannen bak bøkene om James Bond.
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter under)
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Agent i samiske biekso
Havet blir inngangen til Patrick Dalzel-Jobs agentliv. Tidlig i 20-årene bygger han den 38 fot store seilskonnerten «Mary Fortune» med støtte fra Royal Navy.
– Både Patrick og det britiske forsvaret fryktet at framveksten av nazismen skulle lede til en ny krig hvor mange europeiske land ville bli involvert, også Norge. Derfor var det viktig å skaffe etterretningsinformasjon om kysten, forklarer Enoksen.
Med «Mary Fortune» legger han ut på seilas med mora. Først langs den britiske kysten. I 1937 går kursen mot Norge.
– Trolig var det minnet av farens tiltrekning til Norge og frykten for et nytt krigsutbrudd som drev ham nordøstover. På en reise fra Russland gjennom Nord-Norge sendte faren vakre postkort fulle av godord om Norge og nordmenn. Etter reisen ble faren sendt direkte til kampene i Frankrike. Der ble han drept etter tre dager. Postkortene fortsatte likevel å komme. Det var uten tvil følelsene faren hadde hatt for Norge som lå bak Patricks seilas mot nord. Dette fortalte han også selv, sier Enoksen.
Langs norskekysten til finske Petsamo gjør Patrick Dalzel-Job observasjoner om havneforhold, kaianlegg og dybde. Informasjonen blir sendt med post til den britiske marinen.
Han lærer også norsk, kommer lett i kontakt med folk, og elsker å gå i finske biekso.
- LES OGSÅ:
Den ekte Bond-piken
Fra 1938 til 1939 ligger Patrick og mora ved kai i Tromsø. Midnattssola, nordlyset og fjellene gjør inntrykk. Naturen er slik pappa Ernest beskrev den. Det samme er menneskene. Gjestfrie nordlendinger åpner hjemmene for de langveisfarende.
Under overvintringen blir britene venner med familien Bangsund. Datteren Bjørg blir med til Murmansk som assistent, og er til tross for sine 13 år ei sjødyktig jente. Om bord oppstår det følelser mellom Patrick og jenta med de store blå øynene. Han synes derimot hun er for ung og vil vente.
På vei tilbake til Tromsø får de dramatiske meldinger via radioen. Det er september 1939 og England er i krig med Nazi-Tyskland. Patrick og mora må reise hjem.
På kaia i Tromsø tar Patrick farvel med Bjørg. De vet ikke om de får se hverandre igjen. Det ligger vemod i høstlufta når sørgående hurtigrute glir fra kai.
Under hodeputa i lugaren finner Patrick en lapp fra jenta han forlot: «I love you».
Tilbake i Tromsø blir skuta «Mary Fortune». Og Patrick Dalzel-Jobs hjerte.
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Blir sendt til Norge
Patrick Dalzel-Job på skuta si ved kai i Tromsø.
Foto: NRKUmiddelbart etter ankomst til England, ber Patrick den britiske marinen om å bli sendt til Norge dersom britiske styrker skal inn i landet. England er i full krig, og krigen er ventet å bevege seg nordover.
Britene har ingen som kjenner de norske fjordene bedre enn ham. I tillegg behersker han språket. Fenrik Patrick Dalzel-Job blir British Naval Intelligence sitt førstevalg som kjentmann og kontaktledd mellom britene og sivile hjelpere. Krigen ekspanderer fort og voldsomt. Fem norske byer, inkludert Narvik, blir inntatt nærmest uten motstand. Det haster med mottrekk.
Britene beslutter derfor å angripe de tyske styrkene på norsk jord, og 14. april ankommer krysseren «Southampton» og to jagere som spydspiss for en større konvoi. I uvisshet om tyskerne også har inntatt Harstad, legger de tre krigsskipene seg i skjul bak Kråkeneset. Samtidig tar Patrick, etterretningskapteinen MacKinley og en båtfører sjøveien til byen.
Slik blir den unge fenriken den første allierte som går i land nord for beleirede Narvik. Der får han slått fast at byen ennå tilhører det frie Norge, og at Harstad kan fungere som hovedbase for de allierte styrkene nord for Vestfjorden.
– Patricks opphold i Nord-Norge handler nok også mye om Bjørg, som han ikke fikk møtt. Han ble i stedet travelt opptatt som koordinator mellom Royal Navy og de sivile norske skøytene som fraktet krigsmateriell og sårede fra kampene ved Narvik. Bjørg må likevel ofte ha vært i hans tanker. Gjennom hele krigen går han med en forlovelsesring i uniformsbrystlommen, forteller Enoksen.
- BILDER:
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Hadde «Licence to kill»
VIDEO: Patrick Dalzel-Job fortalte til NRK tidlig på 90-tallet hvordan han havnet i Norge.
Patrick Dalzel-Job fungerer fra 1940 til 1941 i britisk konvoitjeneste. Fra 1941 og noe senere som instruktør i fallskjermhopping og navigasjon.
Han deltar også i utviklingen av miniubåter, og er i staben for aksjoner med motortorpedobåter på norskekysten.
Etter dette blir han satt inn som hemmelig agent, først i Norge. Deretter mest av tiden i Tyskland og på kontinentet. Han utstyres med identitetspapirer som skal sikre at han ikke blir arrestert eller stilt for retten av de allierte.
– Dette gir ham også «Licence to kill», forteller Enoksen.
– Gjør han det noen ganger?
– Det må man regne med. Han er involvert i såpass mange dramatiske situasjoner, men i selvbiografien sier han ingenting om det.
Forholdet til en av hans overordnede, Ian Fleming, kunne imidlertid være anstrengt. Fleming velger likevel å forfremme Dalzel-Job til kommandørløytnant.
– De var begge sterke personligheter med et motsetningsfylt forhold til hverandre. Det var preget av gjensidig respekt. Ian beundret Patrick, men var tilbakeholden og eksentrisk når det gjaldt å gi uttrykk for det. Patrick var ikke ulik. Etter krigen skal Patrick ha holdt på å begynne å le da Flemings mor fortalte at sønnen skulle bli forfatter. Samtidig valgte Patrick å kalle sin eneste sønn Iain – et til forveksling likt navn, bemerker Enoksen.
- NETT-TV:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
James Bond blir en kassasuksess
Patrick Dalzel-Job med en modell av skuta si, seilskonnerten «Mary Fortune». Båten ble beslaglagt av tyskerne under krigen og senere funnet hardt medtatt i Nordland. Lettbåten hans er i dag hos svigerfamilien i Lyngen.
Foto: NRKI 1953 gir Ian Fleming ut boka «Casino Royale». Historien om den uovervinnelige britiske agenten blir raskt utsolgt. Suksessen danner grunnlaget for 15 James Bond-historier signert Fleming.
I 1962 får James Bond sitt gjennombrudd på film når Sean Connery spiller Agent 007 i «Dr. No».
Patrick Dalzel-Job er tilsynelatende uinteressert i James Bond-sirkuset, ifølge Enoksen.
– Har du lest noen av bøkene eller sett filmene, spurte jeg ham.
– No, svarte han bestemt.
– Enn sett bildene?
– No, svarte han like bestemt.
Jeg påpekte da at offiserskorpset tilknyttet Royal Navys etterretningstjeneste har sagt seg enige i at han må være den opprinnelige James Bond.
– It’s possible, sa han bare da.
- BILDER:
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Både lik og ulik James Bond
Ian Fleming skal ha vedgått at inspirasjonen til James Bond kom fra folk han møtte under krigen. Hans bror , som også opererte i Norge, nevnes som en mulig kilde. Kaptein og etterretningsoffiseren to andre.
Hemmeligheten tar Ian Fleming med seg i graven. To år etter Agent 007s kinopremiere dør han av hjerteinfark, 56 år gammel.
Selv er forfatter Ivar Enoksen overbevist om at den beskjedne og forholdsvis spede briten må ha vært i Ian Flemings tanker.
– Patrick var en agent med ekstremferdigheter, og han var språkmektig. Han var også ordknapp og hadde svart humor lik James Bond.
Martini-drinker som er «shaken, not stirred» kom imidlertid aldri innenfor avholdsmannens lepper. Og i hans liv fantes det ellers kun én Bond-pike, Bjørg fra Tromsø.
– I forfatterskap utvikler man karakterer. Jeg mener Patrick helt klart var en igangsettende inspirasjonskilde for Ian Fleming. I ettertid har det jo vist seg at oppdraget Patrick var involvert i Narvik, hadde kodenavnet 007. Det er nærliggende å tro at Fleming hadde lest rapportene fra da hans underordnede berget 4500 liv i Nord-Norge.
- NETT-TV:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Finner Bjørg
Patrick Dalzel-Job og kvinnen i hans liv, Bjørg Bangsund, fotografert etter krigen.
Patrick Dalzel-Job blir slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden av Kong Haakon for helteinnsatsen i Narvik. Denne tildelingen redder ham også fra krigsrett for ordrenekt, men gjør samtidig at han er ferdig med det britiske forsvaret.
Når Norge frigjøres våren 1945, setter han seg umiddelbart på et RAF-fly fra Edinburgh til Oslo. Han må finne jenta med de store blå øynene.
I Oslo er byen i festrus etter frigjøringen. Patrick strever med å finne transport nordover og å få kontakt med Bjørgs familie. En hel dag med telefonering gjør at han greier å spore henne opp i Tønsberg.
På Vestbanestasjonen dagen etter stiger en 19 år gammel kvinne av toget. Hun er høyere enn sist han se henne. Håret er lengre og lysere, mens øynene er slik han husker dem. Hun kaster fremdeles håret bakover når hun ler og hun tar ham i armen. Sammen går de sakte opp Roald Amundsens gate.
– Vi sa ikke stort. Hva er det å si etter fem og et halvt år, sier han senere om gjensynet.
19 dager etter gifter Patrick og Bjørg seg i Oslo. Sammen drar de til Skottland. Senere går turen til Nova Scotia i Canada der de får en sønn. I deres nye hjemland er han en stund sjef for et byggeri av trebåter. Han er også instruktør for det canadiske sjøforsvaret og underviser i matematikk på øverste gymnasnivå, selv om han ikke har utdannelse.
– Han har matematisk kunnskap som overgår nivået han underviser i, og han er selvlært også i dette. Han må ha vært lynende intelligent. Jeg vil egentlig kalle ham et geni, sier Enoksen.
Gir ut selvbiografi
Selve krigen snakker han minimalt om. Han gir likevel ut selvbiografien «From Arctic Snow to Dust of Normandy». Her lar han det skinne igjennom at livet i britisk tjeneste hadde sin pris. Tomhetsfølelsen rammer den som har levd i skuddlinjen.
Samtidig skildrer han et agentliv med høyt stressnivå:
«Plutselig var det en eksplosjon omtrent som en bombe som ble sprengt rett over oss, etterfulgt av en underlig flagrende lyd. En stund skjedde det ingenting, så ble hele jordet opplyst av skarpe lysglimt og eksplosjoner, som om tunge maskingeværkanoner ble avfyrt rundt oss. Eksplosjonene varte ikke mer enn et halvt minutt. På den tiden mistet vår enhet tretti prosent av vår styrke i drepte og sårede».
På sine eldre dager flytter familien til naturskjønne Plockton i Skottland hvor faren hadde sine røtter.
– Jeg besøkte ham og ble tatt med inn i et hjem som bar preg av sterke bånd til Nord-Norge. I huset var rundt 80 prosent av bilder og utsmykkinger fra landsdelen, noen også laget av nordnorske kunstnere. Han roste også folket i nord, spesielt de han traff til sjøs. «De sviktet meg aldri», sa han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Blir enkemann
Forfatter Ivar Enoksen. I bakgrunnen sees kysten av Ytre Senja. Her passerte Patrick Dalzel-Job og moren i båt mens de samlet informasjon til Royal Navy.
Foto: PrivatI 1986 dør Bjørg av kreft. På eiendommen steller enkemannen «Bjørg Bangsund Memorial Garden». Han besøker også Nord-Norge, men sviktende helse gjør at han blir sengeliggende.
Over senga har han et bilde av en samegutt som sover i snøen. Her sovner også Patrick Dalzel-Job inn 4. oktober 2003, 90 år gammel.
Når han stedes til hvile ved siden av Bjørg på Balmacara Cemetery, skjer det uten representanter fra den britiske marinen. Et sekkepipeorkester med tilknytning til forsvaret velger likevel å delta. Det samme gjør kultursjefen i Narvik.
Over hele verden går det ut telegram om at den virkelige James Bond er død. I minneordet skriver The Guardian:
«Royal Navy-løytnanten kommandør Patrick Dalzel-Job kom nærmere enn noen annen kandidat til å være den opprinnelige James Bond».
«Skyfall» har Norges-premiere 26. oktober 2012
