IOC-medlem Heiberg mener det er en forskjell på saken der IOC markerte dødsfallet Samarachs kone i 2000 og sørgemarkeringen til de norske langrennskvinnene i Sotsji.
Foto: Eeg, Jon / NTB scanpix– Jeg kan forstå at det stilles spørsmålstegn ved det, ja, sier IOC-medlem Gerhard Heiberg når han blir spurt om han er enig i at det høres ut som et paradoks at IOC vurderer sakene forskjellig.
Under sommer-OL i Sydney i 2000 døde kona til den daværende IOC-presidenten Juan Antonio Samaranch av kreft.
For å hedre den avdøde ble det flagget på halv stang ved Stadium Australia og de tre offisielle IOC-hotellene i et døgn. I tillegg ble det avholdt en minnegudstjeneste i vertsbyen Sydney.
13 og et halvt år senere ble de norske langrennsjentene gitt en reprimande av IOC etter at de markerte bortgangen til Astrid Uhrenholdt Jacobsens bror med svarte sørgebånd under 15-kilometeren med skibytte.
Den internasjonale olympiske komité likte ikke det de så, og mente sørgebåndene var «upassende» og et brudd på regelverket deres.
Konkurranseaspektet avgjørende
– Hvordan henger det sammen at det ene blir tillatt og ikke det andre?
– Det er et veldig godt spørsmål. Vi føler vel at grunnen til at vi påpeker dette med sørgebåndene er at de ble brukt i en konkurranse. Man må gjerne sørge og bruke sørgebåndene under OL, men ikke i selve konkurransene.
– Jeg skjønner spørsmålet, men det er forklaringen, sier Heiberg.
Han får støtte av Thomas Bach, presidenten i Den internasjonale olympiske komité.
– Vi har stor forståelse for de som sørger under OL. I respekt for de andre utøverne er det imidlertid riktig at sorgen uttrykkes utenfor konkurranse, sier Bach til NRK.
Forberedt på reprimande
Nettopp dette ble spesifisert i reprimanden som ble gitt de norske langrennsjentene. Kommunikasjonsansvarlig i IOC, Emmanuelle Moreau, skrev følge i en mail til VG:
– Vi ser deres ønske om å hylle deres minne. Likevel mener vi at konkurransearenaene, hvor atmosfæren er feiring, ikke er det rette stedet for å sørge.
Marit Bjørgen gikk til topps på 15-kilometeren med sørgebåndet rundt armen. Etterpå fortalte skidronningen at hun og lagvenninnene var klar over at de ville bli irettesatt av IOC.
– Det var vi egentlig forberedt på, men det var verdt det, sa Marit Bjørgen til Aftonbladet.
– Har sympati for Astrid
IOC-president Thomas Bach sier det finnes mange måter å markere sorg på som IOC ikke slår ned på.
Foto: Matthias Schrader / ApI tillegg til markeringen av bortgangen til Samaranchs kone i 2000, markerte IOC blant annet dødsfallet til akeren Nodar Kumaritashvili med ett minutts stillhet i Vancouver.
I tillegg har en rekke utøvere fått markere sin sorg utenfor konkurranse opp gjennom OL-historien.
Den tyske vektløfteren Mathias Steiner hedret sin avdøde kone ved å kysse et bilde av henne etter å ha vunnet OL-gull i Beijing i 2008.
– Det finnes mange fine måter å uttrykke sin sorg. Vi har stor sympati for Astrid og familien, sier Bach til NRK.
Går mot regelendring
Når NRK spør Gerhard Heiberg om IOC angrer på måten de har håndtert sørgemarkeringen til de norske jentene, svarer han:
– Det gjør de ikke. De synes de har håndtert dette bra. Jeg lovet at jeg skulle ta det opp, og det har jeg gjort med presidenten.
– Det IOC står for er riktig, og det kan man være enig i eller ikke. Med 204 nasjoner så er vi nødt til å ha et regelverk som treffer alle på godt og på vondt, svarer Heiberg.
Han tror imidlertid at IOC med tiden vil åpne opp for at utøvere kan bruke sørgebånd i konkurranse.
– Jeg kan garantere at dette vil bli diskutert. For det er flere IOC-medlemmer som mener at vi burde ha tillatt det allerede. Jeg tror vi vil endre reglene, sier Heiberg til NRK.
