Carlsen fikk stående applaus av forbløffet sjakkpresse

– Ja, Nakamura gjorde en stygg tabbe. Men dette var helt klart takket være Magnus også. Det ene offeret han gjorde på b2 var helt genialt, sier stormester og sjakkjournalist Ian Rogers til NRK.no.

Carlsen snudde en fullstendig håpløs posisjon – med under én prosent vinnersjanse ifølge noen av sjakkcomputerne – til en mirakuløs seier mot sjakkens løse kanon, Hikaru Nakamura.

Mener mye av æren var Carlsens

Det var lett å få inntrykk av at Carlsen ikke gjorde noe spesielt, for kampen snudde da Nakamura gjorde to enorme tabber i det 37. og 40. trekket. Flaks, mente han selv.

Men det ville ikke sjakkekspertisen gå med på.

Da kommentator Yannick Pelletier utbrøt «gratulerer!» under pressekonferansen, stod nærmest hele sjakkpressen oppreist og ga nordmannen en rungende applaus.

– Det var ikke et typisk Carlsen-parti selvfølgelig, for han havner under direkte angrep og ekstremt press. Nakamura fortjente å vinne dette, men Magnus gjorde alt for å sette ham i problemer, sier Pelletier imponert når NRK.no snakker med ham etter partiet.

• Les også: Nakamura overrasket over reaksjoner etter Sauron-tweet

Sammenligner Carlsen med Nadal

Også australske Ian Rogers er tydelig på at Carlsen skal ha mye av æren for Nakamuras tabber.

– Magnus sa han ofret på b2 ut av desperasjon, men det var veldig, veldig kreativt. Nakamura greide ikke avgjøre, og det er det en grunn til, sier stormester Rogers kontant.

– Det var som å se Nadal slå Federer. Magnus bare fortsetter å sende ballen tilbake gang etter gang, og til slutt kommer det en feil. Det er alltid forferdelig å se Federer tape, og sånn var det å se på Nakamura i dag også, sier veteranjournalisten.

– Ville noen andre sjakkspillere greid å overleve dette uten tap?

– Nei, for jeg tror ikke andre ville vært så desperate så tidlig. Han forstod at ting gikk skikkelig dårlig, og at han måtte forandre spillet sitt og skape noe motspill.

– Det er veldig godt spilt, sier Rogers.

– Nå tror rivalene at Carlsen har ni liv

Dirk Jan ten Geuzendam, redaktør i sjakkbladet New In Chess, mener Magnus Carlsens gjentatte, «umulige» redningsoperasjoner er i ferd med å gi ham et stort psykologisk overtak.

– Hvis man får til slike redninger flere ganger, er det som å spille motstandernes hjerne et puss. På dette nivået må man nesten slå folk flere ganger for å vinne et parti, og nå begynner vel folk snart å tro at han har ni liv. Det er et psykologisk fordel, sier den mangeårige sjakkjournalisten.

Misfornøyd selv

Selv var Carlsen først og fremst misfornøyd med at han spilte seg inn i en kritisk posisjon de første 35 trekkene.

– Jeg prøvde bare å holde meg i live så lenge som mulig. Det var eneste tanken: Å holde ut ett trekk til og ett trekk til, aldri gi ham muligheter til å avgjøre direkte. Men jeg var virkelig ikke særlig optimistisk, sier Carlsen, tydelig fortsatt litt misfornøyd med den svake åpningen.

– Hadde du kanskje lagt en liten felle for ham da partiet snudde?

– Nei, jeg hadde ikke noen spesiell felle. Jeg prøvde bare å holde ut ett trekk av gangen. Det eneste som var i hodet på meg, var å ikke gi ham noen enkel vinst. Men stillingen var dårlig – jeg kunne bli matt når som helst, sier Carlsen – etter partiet som altså endte med stående applaus.