Både Danmark, Sverige, men også Finland ligger over oss på Transparency International-indeksen for 2013. Øverst troner Danmark og New Zealand, som begge får en score på 91, mens Norge får 86.
Landene er rangert på en skala fra 0 til 100. Jo mindre maktmisbruk og korrupsjon, til høyere blir poengsummen.
- Les også:
Samfunnsøkonom og postdoktor ved Juridisk fakultet i Bergen, Tina Søreide, sier indeksen måler eksperters oppfatning av et lands omfang av korrupsjon i offentlig sektor.
– En god plassering betyr at integritetsnivået jevnt over oppfattes å være høyt. Hvor godt den reflekterer faktisk korrupsjonsnivå, er usikkert. Men en 5. plass er en svært god plassering for Norge, sier hun.
Hvorfor ligger vi bak Danmark, Sverige og Finland?
– Det kan jeg bare spekulere i. Vi har en del beslutningsprosesser og posisjoner som er tillagt skjønnsbasert myndighet, og slik tillit kan misbrukes. I tillegg har vi sterke private aktører innen sektorer hvor korrupsjon har vist seg å være en betydelig utfordring i mange land, inkludert produksjon av ikke-fornybare naturressurser, infrastruktur og energi, sier Søreide.
Selv om norske bedrifter opererer i land hvor korrupsjonsnivået oppfattes å være høyt, mener hun det ikke skal tillegges vekt i denne sammenhengen fordi indeksen skal fange opp oppfatninger om hva som foregår i Norge.
177 land
Nederst på listen kommer Afghanistan, Somalia og Nord-Korea med 8 poeng, mens Sudan og Sør-Sudan får 11 og 14 poeng.
69 prosent av de 177 landene som er rangert, får under 50 poeng av Transparency International – noe som indikerer alvorlige korrupsjonsproblemer, heter det i rapporten.
- Les også:
Verdens største økonomi, USA, havner på en 19. plass, mens Japan kommer på 18. plass. Tyskland, som har den største økonomien i EU, er ifølge indeksen verdens 12. minst korrupte land.
Stor feilmargin
Søreide sier indeksen er viktig for å fremme oppmerksomhet rundt korrupsjonsproblemet og motivere til handling, men at den ikke gir noe eksakt estimat på faktiske utfordringer, og at den heller ikke designet for at rangeringen skal kunne sammenlignes fra år til år.
– Ser vi nøye på tallene i denne indeksen, ser vi at selve estimatene av eksperters oppfatning av korrupsjon er usikre. Det skyldes særlig at det er variasjon i hva eksperter mener om dette.
– For de fleste landene er det stor feilmargin, og dermed er selve rangeringen av oppfatningsnivået forbundet med stor usikkerhet. Avvik mellom faktisk korrupsjonsnivå og oppfattet korrupsjonsnivå kommer da «på toppen» av den usikkerheten, sier Søreide.
Trenger mer konkret informasjon
Hun sier videre at indeksen ikke gir noen nyanser om korrupsjonsutfordringene.
– For å forstå hvorvidt korrupsjon er et problem i bestemte sektorer, på kommunalt eller sentralt nivå, politisk eller i byråkratiet, må vi ha langt mer konkret informasjon, sier Søreide.
Hun mener spørreundersøkelser om folk og bedrifters erfaringer med ulike instanser, kan være nyttig.
- Les også:
– Men det er kanskje enda mer nyttig å identifisere risiko for korrupsjon mer systematisk. Vi må forstå hvor og når korrupsjon er en risiko, og vi må vurdere hvor sterke hinder vi har mot slike utfordringer.
– Transparency International har gjort et omfattende arbeid med å avdekke svakheter i en rekke offentlige i hele Europa, inkludert i Norge.