Lysbakken ville stramme inn korrupsjonsreglene - nå blir han beskyldt for politisk korrupsjon

Målet med forslaget var blant annet å hindre at ledere utnyttet makt til egen vinning og sikre åpenhet om viktig informasjon og klarere roller.

Forslaget ble vedtatt i Stortinget i 2003.

Skal granske alle tildelinger

Eks-statsråden hevder pengerotet delvis skyldes systematiske regelbrudd som har pågått i flere tiår. Nå skal kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget granske pengetildelingene fra alle departementene.

Lysbakken viste til feilinformasjon, sviktende vurderingsevne, inhabilitet og mangeårig rot i rutiner og journalføring før han satte strek for sin tid som statsråd.

LES OGSÅ: Ministrene kommer sjelden tilbake

Lysbakkens store bombe var opplysningene om at hans departement har gitt til sammen 13,5 millioner kroner til Reform, en stiftelse han selv har styrt og hvor en venn av ham er prosjektleder.

Justisdepartementets lovavdeling habilitetssjekket i 2010 en rekke av regjeringens statsråder, men Lysbakken var ikke blant dem.

– Dette øker alvoret i saken

Ifølge Transparency International øker de siste opplysningene om pengetildelingen til Reform alvoret i Lysbakken-saken.

– Her er først og fremst habilitetsreglene og annet regelverk trolig brutt. Vi har tidligere uttalt at dette er i risikosonen for politisk korrupsjon, og det mener vi fortsatt, sier generalsekretær Gro Slettemark, i Transparency International i Norge.

Slettemark mener politisk korrupsjon er alvorlig fordi det undergraver demokratiet og tilliten til de folkevalgte.

– Regelverket er til nettopp for å hindre populistiske tildelinger og favorisering. Det skal sikre en rettferdig prosess og motvirke korrupsjon, sier hun.

Foreslo tiltak mot økonomisk kriminalitet

I 2003 foreslo stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Ågot Valle og Øystein Djupedal at man måtte ha et tiltak mot økonomisk kriminalitet og uetisk atferd i næringslivet.

I 2003 ble forslaget behandlet i Stortinget og senere vedtatt.

Forslaget støttet regjeringens kredittmelding når det gjaldt krav om utgiftsføring av opsjonsforpliktelser, gjennomgang av regnskapsreglementet, vurdering av en klarere avgrensing av revisors mulighet til å drive rådgivning for selskapet.

Men Lysbakken, Valle og Djupedal tvilte på om regjeringens tiltak var tilstrekkelige. De sendte derfor et brev til Stortinget med forslag til flere tiltak for å hindre det de kaller økonomisk kriminalitet og uetisk atferd i næringslivet.

Ville ha «mer åpenhet og klarere roller»

«Målet må være å gjøre det vanskeligere for toppledere og andre med maktposisjoner i et selskap, å utnytte sin maktposisjon til egen vinning. Tiltak må dreie seg om å sikre åpenhet om viktig informasjon, klarere roller og uavhengighet for kontrollører. Større offentlig kontrollinnsats og økt straff for overtredelser bør også vurderes», heter det i brevet til Stortinget.

Som aktuelle tiltak listet stortingsrepresentantene opp følgende tiltak:

• Endre regnskapsloven for å sikre at regnskaper skal informere om påløpte opsjonsforpliktelser og alle elementer i avlønning av toppledelsen, inkludert bonusordninger og sluttpakker.
• I forhold til å unngå blanding av roller må man se på regler som sikrer at styret i et selskap i større grad er uavhengig av administrasjonen. Det bør også sterkt vurderes å innføre et klart forbud mot at ekstern revisor ikke samtidig kan være rådgiver i samme selskap.
• Det bør vurderes tiltak som kan sikre at selgere av analysetjenester til investorer, ikke har økonomiske interesser i selskapet som analyseres.
• Det kan oppnås gjennom forbud mot å drive analyse og corporate-oppdrag i samme selskap.
• Revisorer bør pålegges å anmelde mistenkelige forhold de oppdager i foretak de arbeider med, samt å snu bevisbyrden slik at man må kunne dokumentere at verdier man besitter, er opptjent gjennom lovlig virksomhet.

Listen er noe forkortet. Hele brevet kan leses her.

LES OGSÅ: Halvorsen tar over inntil videre