Slik er livet i bunnen av gruva

I dag fikk de 33 mennene som er innesperret i gruva i Copiapo i Chile dårlige nyheter. De ble fortalt at de må påregne å være fanget , 700 meter under bakken, helt fram til jul. Borringen av hullet er så vidt kommet i gang, men maskinen klarer ikke å grave mer enn 15 meter i døgnet.

Samtidig forteller den chilenske helseministeren Jaime Manalich at tre-fire av mennene – ikke overraskende - sliter med problemer etter å ha oppholdt seg tre uker på bunnen av den sammenraste gruva.

Mennene er plaget av søvnløshet, angst og irritasjon etter å ha vært fanget så lang tid på bare 50 kvadratmeter, sier hun, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Må simulere natt og dag

Gruvearbeiderne har fortalt at de er «i helvete», med tett mørke, høy luftfuktighet og en konstant temperatur på 35 grader.

Les og se grafikk: Slik skal gruvearbeiderne reddes

I mellomtida kommuniserer de med omverdenen via et 15 centimeter bredt rør. Via denne sendes forsyninger, utstyr og all kommunikasjon med omverdenen. Alt sendes i små sylindre som heises ned med tau. En intercom-kabel er også senket ned til de innesperrede chilenerne slik at de skal kunne snakke med omverdenen.

(Artikkelen fortsetter)

Gruvearbeiderne får fire halvliterflasker vann og fire esker med kjeks hver halvtime gjennom røret, og de har også fått sjokolade- og bringebærmilkshaker. Mange har også sendt brev til sine kjære

De skal også få programmer for daglig fysisk trening, og for kortspill, sang, spill som involverer bevegelse og alt annet som kan presses ned gjennom røret. Også religiøse figurer og krusifikser har blitt sendt ned til de 33 ulykkelige. I tillegg har de fått beskjed om å simulere dag og natt for å unngå søvnforstyrrelser. Små lys og øyelapper er også oversendt.

Ellers har de fått rene klær rullet sammen i sylinderen og medisiner, inkludert medisin mot depresjon.

Må trenes opp

Når det nødvendige utstyret er sendt ned, skal de også ta urinprøver, måle blodtrykk og kroppstemperatur og sende resultatene opp.

For å organisere seg best mulig har de fått beskjed om å dele området de har til rådighet, inkludert en halvannen kilometer lang gruvegang, i tre: et område for å sove, et for å arbeide og et for å gjøre sitt fornødne.

Myndighetene forbereder et spesielt program for å hjelpe gruvearbeiderne til å takle det lange fangenskapet, både mentalt og fysisk. De får nå hjelp av ubåtmannskaper som er vant til lignende forhold.

- Det er stor likhet mellom gruven og ubåten, særlig på grunn av det trange rommet både i ubåten og gruven, sier ubåtkaptein Renato Navarro.

Også NASA er tilkalt for å bidra med sin spisskompetanse rundt astronauter og isolasjon.

(Artikkelen fortsetter)

En prioritet er å sørge for at de alle er tynne nok til å kunne presse seg opp gjennom den trange sjakten som skal bores ned til dem. Tunnelen får en diameter på 66 centimeter, omtrent som et sykkelhjul. Minst ni av de 33 skal ha et magemål som ikke er forenlig med å bli dratt opp gjennom den smale sjakten.

Men fast føde får de først om fire dager når kroppen har vent seg til mat igjen etter 17 dager med sult. De spiste bare en liten skje tunfisk og en halv kopp melk annenhver dag mens de ventet på å bli oppdaget, og har gått ned rundt ti kilo.

- Konflikter må forebygges

– Den største utfordringen de vil få fremover, gitt at alle basale behov dekkes, blir nok organiseringen. Det å klare å organisere seg som gruppe, få et lederskap som alle kan godta, og klare å få til rutiner som gjør at de kan leve sammen såpass tett i så lang tid, har krisepsykiater Trond Heir tidligere sagt til NRK.

700 meter under bakken er det ingen steder å flykte, hvis konflikter skulle oppstå.

– Det er ikke noen mulighet til å unnslippe konflikter. De må tas der og da, og da er det viktig å forebygge. Foruten lederskap er gode rutiner viktig - altså at man har en felles oppfatning av når man skal sove og spise, at man både har aktiviteter sammen og tid for seg selv, forklarer Heir.

Gruveeierne saksøkt

Familien til en av de 33 arbeiderne varsler nå søksmål mot eierne av gruva. Samtidig har chilenske eiere tatt beslag i selskapets verdier. Det har tidligere vært en rekke ulykker i gruva, og saksøkerne mener at både eierne og det statlige gruveselskapet viste uaktsomhet da gruven ble gjenåpnet i 2008.

– Dette handler ikke om økonomisk kompensasjon. Jeg vil at noen skal holdes ansvarlig, ikke bare eierne av gruva, men også de som ikke gjorde jobben sin da de skulle kontrollere sikkerheten, sier Carolina Narvaez, som kona til en av de innesperrede arbeiderne, Raul Bustos, ifølge NTB.