Alt du trenger å vite om ISAF

Den amerikanske kontingent er den desidert største. Storbritannia bidrar med nest flest soldater. Antallet utenlandske soldater i Afghanistan vil ved utgangen av august være 150.000. Per nå er styrkeantallet 146.000.

Soldatene sorterer under ISAF - Nato's International Security Assistance Force.

I tillegg kommer det godt og vel 26.500 amerikanske soldater, som tilhører Operation Enduring Freedom - Afghanistan. Dette er restene fra den opprinnelige invasjonsstyrken i 2001, og soldatene opererer i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan.

Hva er ISAF-mandatet?

ISAF fikk sitt mandat gjennom vedtak i FNs sikkerhetsråd i desember 2001. Bakgrunnen var det store terrorangrepet 11. september 2001, og velkjent informasjon om at Taliban-regimet som styrte Afghanistan lot Al Qaida og lederen Osama bin Laden operere fra Afghanistan.

Hensikten med invasjonen av Afghanistan, var å jage ettersøkte Al Qaida-medlemmer.

Under Operation Enduring Freedom - Afghanistan forelå det opprinnelig ingen planer om, eller kapasitet for, stabilisering og nasjonsbygging. Men etter relativt kort tid innså USA, FN og det internasjonale samfunnet, at et varig stabilt Afghanistan var avhengig av internasjonal støtte i form av militære og sivil bistand.

Etter Resolusjon 1386 ble det gitt mandat til en internasjonal stabiliseringsstyrke, kalt International Security Assistance Force. Målet var å sørge for og bidra til sikkerhet og utvikling i Afghanistan.

Mandatområdet var først hovedstaden Kabul og flyplassområdet Bagram. Etter oktober 2006 har det vært ISAF-styrker stasjonert i alle provinser, etter at FN gjennom ulike tilleggsresolusjoner har gjort endringer av mandatet til ISAF.

Hvordan er soldatene organisert?

ISAF har delt opp Afghanistan i ulike regionale kommandoer:

• Regionkommando Sør (35.000 soldater)
• Regionkommando Nord (11.000 soldater)
• Regionkommando Øst (32.000 soldater)
• Regionkommando Vest (6000 soldater)
• Regionkommando Sørvest (27.000 soldater)
• Regionkommando Kabul (5000 soldater)
• ISAF-hovedkvarter Kabul (3500 soldater)

Hver regionkommando har et hovedkvarter som inkluderer ulike funksjoner.
Norge er en del av Regionkommando Nord, som har base i Mazar-e Sharif i Balkh-provinsen.

Tyskland har ledelsen av regionkommandoen, mens Norge bidrar med støttefunksjoner innen ulike felt. Den norske kontingenten er den nest største etter den tyske.

De norske soldatene fordeler seg på følgende områder

• Den norske kontingentstaben i Mazar-e Sharif - 23 stk.
• Det nasjonale støtteelementet i Mazar-e Sharif - ca 100 stk.
• Stabiliseringsstyrken PRT Maymaneh - ca 300 stk.
• ISAF-styrkenes Regionkommando nord (RC-N) i Mazar-e Sharif - 16 stk.
• ISAF-hovedkvarteret i Kabul - 21 stk.
• Opplæringsstyrken Brigade Mazar-e Sharif - 11 stk.
• Opplæringsstyrken Kandak - Maymaneh - 47 stk.
• Det nasjonale støtteelement på flyplassen i Kabul - 5 stk.

Det er også opprettet 27 såkalte stabiliseringsstyrker - Provincial Reconstruction Teams. Hensikten med disse spesialstyrkene var å være en støtte for det internasjonale samfunnet som er involvert i Afghanistan og den afghanske regjeringen, for å spre deres innflytelse ut i provinsene.

RPT-teamene er sammensatt av både militære og sivile, og har som mål å også bedrive utvikling i sine provinser - for å kunne vise lokalbefolkningen at den utenlandske tilstedeværelsen gir resultater, både sikkerhetsmessig og utviklingsmessig.

Norge er gitt det såkalte PRT-ansvaret i Faryab-provinsen pluss Ghowrmach-distriktet i Faryabs naboprovins Badghis.

Hva er «Heart and minds»-strategien?

Etter suksess i Irak, med større vekt på samarbeid med lokale ledere og ansvarliggjøring av de irakiske institiusjonene, ble også strategien i Afghanistan lagt om.

Hovedarkitekten var den nåværende øverstkommanderende for Afghanistan, David Petraeus og hans forgjenger Stanley McChrystal.

Det ble definerte at en av de viktigste oppgave for de internasjonale styrkene ble å beskytte de sivile og få dem over på de alliertes side, som et grunnlag for et nytt Afghanistan.

Det ble innførte strenge regler for krigføring i et forsøk på å begrense tap av sivile liv utifra den overordnede strategien. Det ble blant annet lagt begrensninger på bruk av flystøtte da statistikkene viste at de fleste sivile tap skjedde når soldater på bakken har kalt inn flystøtte etter å ha falt i bakhold.

Strategien ble hyllet men også omdiskutert fordi den setter soldatenes liv i fare.

Og i stedet for å føre full kamp mot Taliban-opprørere og fiender av de allierte styrkene, på flere fronter, skulle man gå spesifikt inn i områder og nedkjempe dem der - som offensiven i Marja og den varslede offensiven i Talibans hovedområde Kandahar.

«Hearts and minds» ble den nye strategien kalt, og «fra bunnen og opp» er tankegangen i kortversjon.

• Les: Han skal vinne i Afghanistan
• Les: Asketisk general i trøbbel

Hvorfor økte antallet soldater?

Før jul 2009 bestemte den amerikanske regjeringen å øke antallet soldater i Afghanistan med 30.000 innen utangen av august 2010. USA bidrar med 25.000 av dem, allierte land med resten.

Hensikten med økningen var å få fortgang på utviklingen slik at afghanske myndigheter - inkludert en afghansk hær og en politistyrke - kan sørge for sin egen sikkerhet.

Den amerikanske øverstkommanderende, nå avgåtte general Stanley McChrystal, mente de 120.000 soldatene som var i landet, ikke hadde kapasitet til å understøtte den nye strategien med å beskytte sivilbefolkningen bedre.

Han mente USA kom til å tape krigen hvis flere soldater ikke ble sendt, men at mulig suksess - og med det seier - var innen rekkevidde hvis USA og de allierte eskalerte opp innsatsen.

Forsvarsminister Robert Gates og president Barack Obama valgte å følge rådet, og fikk godkjent troppeøkninger med tilhørende bevilgninger av Kongressen.

9100 av de 30.000 nye soldatene er fra det amerikanske marineinfanteriet, US Marines Corps. Størsteparten av dem er tiltenkt operasjoner i provinsene Helmand og Kandahar.

Marja, hvor en alliert storoffensiv ble satt inn i vår, ligger i Helmand. En tilsvarende offensiv er på trappene i Kandahar.

Kandahar by er Afghanistans nest største, og var Talibans kjernested. Da Taliban styrte, hadde regimet tilhold her og ikke i Kabul.

Soldatene skal også sikre den viktige hovedferdselsåren fra Kandahar til Kabul.

Hvor stor er den afghanske delen?

Den afghanske hæren har rundt 94.000 soldater (oktober 2009) og en politistyrke på i overkant av 80.000 tjenestemenn. Målet er 171.600 soldater innen oktober 2011 og en politistyrke på 134.000.

Afghanske soldater og polititjenestemenn trenes nå intensivt opp, og opererer nå side om side med de utenlandske, etter mønster av hva som ble gjort i Irak.
Målet er at de skal bli selvgående.

Kritikerne på sin side hevder at det ikke er lett å skape en effektiv hær- og politistyrke på grunn av de generelle utviklingsforholdene i Afghanistan.

Mange er analfabeter, andre føler større lojalitet til sitt distrikt, sin klan eller sin stamme enn til et afghansk statsapparat.

Hva er de utenommilitære målene?

Da USA, som den ledende allierte, skulle utmeisle en strategi for Afghanistan ble det vektlagt at landet, i den forfatningen det var i 2001, måtte bygges opp for å sikre et stabilt og ikke terrortruende regime.

Foruten de rent militærfaglige målene, ble det definert en rekke sivile behov.

Det har derfor blitt satt i verk oppbygging av et nasjonalt styresett på sentralt, regional og lokalt plan. Det er utviklings- og opplæringsprogram for offentlig forvaltning, for politi- og justissektoren, for utdannings- og helsesektoren, stilling og rettigheter, styrking av medier og ytringsfriheten og anti-korrupsjonsprogram.

Hvor sterke er Taliban nå?

Taliban har vist seg seigere å bekjempe enn antatt etter invasjonen i 2001, gitt at regimet falt raskt.

Antall organiserte opprørere antas å telle rundt 20.000 personer.

Fordi mange motstandere av den utenlandske tilstedeværelsen og/eller den økte afghanske statsinnflytelsen, seiler under Taliban-navnet uten å dele Talibans ideologiske kamp, er det vanskelig å vite hva som er hva.

I henhold til etterretningsrapporter er Al Qaida på vikende front, og det er blitt færre utenlandske islamske krigere. Det sies at forholdet mellom Taliban og Al Qaida-ledere ikke er så nært som før.

Det resterende Taliban-lederskapet har skjønt at det å være alliert med Al Qaida er en hemsko hvis de ønsker å reetablere seg som en maktfaktor i Afghanistan.

Det å ta avstand fra Al Qaida er et krav fra det internasjonale samfunnet, for at Taliban skal inkluderes i forhandlinger om Afghanistans fremtid. Men et selvsikkert Taliban mener de vil seire over de utenlandske styrkene, og mener de ikke har behov for å snakke med NATO eller representanter for det styrende Karzai-regimet.

Andre opprørsgrupper har inntatt en mer samarbeidsvillig holdning.

• Les: Taliban: Vi kommer til å vinne
• Les: Afghanske opprørere klare for fred

Hvordan er støtten til ISAF-styrkene?

Selv om mange afghanere uttrykker at de er lei kamper og krig, etter over 30 år med uroligheter og utenlandsk innflytelse, øker faktisk støtten til ISAF-soldatene og innbyggerne mener utviklingen i landet går fremover.

I en meningsmåling gjort i desember i fjor utført for BBC, ABC News og ARD, svarte 70 prosent av 1500 spurte at de mente Afghanistan var på rett vei. Selv om antall respondenter er lite i forhold til Afghanistans befolkning på vel 28 millioner, var dette var en økning fra 40 prosent året før.

68 prosent av dem støttet det utenlandske nærværet, opp noen få prosent fra 2008.