Kina har beordret så godt som hele landets pressekorps om å gå tilbake på skolebenken for å friske opp ideologi-kunnskapene.
Ifølge den Hongkong-baserte avisen South China Morning Post krever myndighetene nå at landets 307.000 journalister og redaktører ansatt i statlige medier, i løpet av kort tid må gjennomføre et minst to dager langt marxismekurs.
– Øker presset
Beslutningen ble presentert for mediene i en felles uttalelse fra propagandaavdelingen i Det kinesiske kommunistiske parti, den offisielle presseforeningen og det statlige reguleringsorganet for mediene.
– Liknende etterutdanningskampanjer for journalister har blitt gjennomført i Kina tidligere, sier David Bandurski til Wall Street Journal.
Han er redaktør i China Media Project, et prosjekt ved University of Hong Kong som jobber med å spore trender og reformer hos mediene i Kina.
– Men med denne ukas trekk signaliserer myndighetene at de øker presset i arbeidet med å kontrollere mediene, i en tid hvor mikrobloggtjenester og sosiale medier blir stadig viktigere, sier Bandurski.
Ifølge Bandurski vil kursene trolig handle om marxistiske journalistikkteorier, som framhever viktigheten av at journalister støtter opp om partiet og hjelper til i arbeidet med å forme folkeopinionen.
– De vifter med fingeren og sier «dette er rollen din, ikke glem det», sier Bandurski til WSJ.
Mister grep
Tradisjonelt har mediene vært viktige i de kinesiske myndighetenes strategi for å beholde orden og stabilitet i landet.
En stor andel av de ansatte i de statlige mediene er partimedlemmer, som skal sørge for at informasjonsstrømmen ut til folket ikke går over streken for hva myndighetene anser som akseptabelt.
Ved framveksten av sosiale nettverk som Sina Weibo (Kinas svar på Twitter), har myndighetene mistet stadig mer av grepet om denne informasjonsflyten.
Blant annet har nyheter om en rekke offentlige skandaler, som gjerne tidligere ville ha blitt sensurert av myndighetene, vist seg å spre seg som ild i tørt gress på sosiale medier.
Slår ned på nettrykter
Redaktør David Bandurski tror ikke planen om å sende journalister på marxismekurs, innebærer noen endring i myndighetenes linje overfor mediene.
I stedet tror han de prøver å intensivere det allerede pågående arbeidet med å påvirke journalister, og stramme tøylene i et miljø hvor statlig media ofte blir gitt fordeler i sin omgang med kilder og nyheter fra det offentlige.
Samtidig har myndighetene også økt innsatsen for å få et grep om de sosiale mediene.
Tidligere denne måneden lanserte Kina en offensiv for å slå ned på nettrykter, hvor folk ble oppfordret til å benytte selvsensur, og unngå å skade nasjonens interesser gjennom det de skriver på sosiale medier.
Blogget fra Bo-rettssaken
I tillegg bidrar myndighetene også selv i stadig større grad med å spre sin egen informasjon på sosiale nettverk.
Under rettssaken mot den tidligere partitoppen Bo Xilai, som er anklaget for korrupsjon og maktmisbruk, har rettens administratorer brukt en egen konto på mikroblogg-tjenesten Weibo til å sende ut informasjon om hva som skjer inne i rettssalen.
- Les også:
Enkelte observatører, særlig de regimevennlige, har tolket dette som et tegn på større åpenhet. Andre igjen mener partiet bare driver et narrespill, og at rettssaken er minst like lukket som liknende rettssaker før i historien.
Organisasjonen Reportere uten grenser, har rangert Kina på 173. plass av 179. land på sin pressefrihetsskala.
- Les også:
- Les også:
- Les også: