NRK Meny
Normal

Kinas korte ytringsfrihetsopprør

GUANGZHOU (NRK.no): Ytringsfrihetsdemonstranter så denne uka ut til å ha vunnet et liten seier mot Kinas sensurmyndigheter. Kort tid etter brast håpet.

I Kina får journalistene merke kommunistpartiets mediesensur.

NRK TV: Også i Kina får journalistene merke kommunistpartiets mediesensur. Reporter: Anders Magnus.

Guangzhou: Anders Magnus
Foto: NRK
Støttedemonstrasjon for Sørkinas Ukeavis

En demonstrant har pakket seg inn i papir med en lapp der det står «Media er blitt kidnappet». Demonstrantene så en stund ut til å ha vunnet fram med sitt forsvar av Sørkinas Ukeavis, men så strammet myndighetene grepet igjen.

Foto: AP
Demonstrasjoner mot Sørkinas Ukeavis

En gruppe demonstranter som støtter kommunistregimet markerer sin motstand mot Sørkinas Ukesavis' uttalelser på lederplass ved å tråkke på en dukke med påskriften «forræder».

Foto: AP
Southern Weekly 3. januar 2013

Lederartikkelen fra 3. januar førte til at Guangdong-provinsens propagandasjef grep inn.

Foto: BOBBY YIP / Reuters

I den kinesiske storbyen Guangzhou har det denne uken vært demonstrasjoner for pressefrihet og demokrati etter et uventet kraftig inngrep fra sensurmyndighetene mot en av Kinas mest respekterte aviser.

Mange håpet demonstrasjonene kunne føre til litt mer pressefrihet i Kina, men så langt ser dette håpet ut til å bli knust.

Les også: – Mekling i kinesisk sensurkrangel | Avis trykker igjen etter sensurfeide

Synger Internasjonalen i protest

Mandag denne uka startet protestene utenfor avishuset til Sørkina-Gruppen:
Unge, stillferdige demonstranter holder hverandre i hendene, holder blomster og tenner lys, mens de synger Internasjonalen.

Sangen er alle kommunistiske partiers viktigste musikalske uttrykk, så hvorfor valgte ungdommene akkurat Internasjonalen til å demonstrere mot nettopp kommunistpartiets sensur av pressen?

Fordi teksten først og fremst dreier seg om å reise seg mot undertrykkerne. Og i Kina er det det styrende kommunistpartiet som undertrykker folket og hindrer ungdommenes drøm om mer frihet.

Denne ukens protester startet med en drøm som ble knust. En av de ledende journalistene i den svært respekterte Sørkinas Ukeavis – Nanfang Zhoumo – skrev en lederartikkel for nyttårsutgaven.

Her presenterte han den viktigste drømmen for det nye året: At Kinas kommunistparti endelig skulle begynne å følge den grunnloven partiet selv hadde vedtatt for mer enn 30 år siden.

I paragraf 35 står det at alle borgere av Folkerepublikken Kina har ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og rett til å demonstrere, og at det dessuten er pressefrihet i landet.

I paragraf 34 står det i tillegg at alle borgere har rett til å stemme og stille til valg.

Vår drøm, skrev artikkelforfatteren, er at de styrende i Kina i det nye året skal følge bestemmelsene i landets grunnlov.

Ingen rettssikkerhet i Kina

For oss i Norge virker det helt absurd at borgerne i et land skal måtte be myndighetene om å følge en grunnlov de selv har forfattet. Men slik er det ikke i Kina.

Kommunistpartiet bryr seg ikke om å styre konstitusjonelt – det vil si på basis av konstitusjonen, grunnloven. Hele kapittel to i denne grunnloven er fylt med paragrafer om borgernes fundamentale rettigheter og plikter – som nesten alle blir brutt av de styrende kommunistene hver eneste dag.

Verken grunnloven eller andre lover gjelder dersom partiet og dets ledelse måtte mene noe annet. Det finnes ingen rettssikkerhet i Kina.

Derfor ble da heller ikke artikkelen med drømmen om et grunnlovsstyre i Kina tålt av myndighetene.

Provinsens propagandasjef grep personlig inn, fjernet drømmen og skrev i stedet en hyllest til kommunistpartiet. Da reagerte avisens journalister med vantro og raseri.

Tøyer grensene for sensuren

Alle aviser, radio- og tv-stasjoner og nettsteder i Kina er styrt og kontrollert av myndighetene, det vil si kommunistpartiet. Det finnes ingen uavhengige medier.

Sørkinas Ukeavis er også gjenstand for denne kontrollen og sensuren. Men avisen har noen av Kinas modigste journalister og redaktører, som hele tiden forsøker å tøye grensene for det som er tillatt å skrive.

Derfor er avisen så mye mer respektert blant avislesere i Kina enn de organer som hele tiden holder seg langt innenfor sensurens synlige og usynlige grenser.

Kommunistpartiets propagandaapparat sender jevnlig ut ordre til mediene om temaer og begivenheter de IKKE har lov til å omtale. Søkeord som retter seg inn mot slikt blir også sperret på internett.

Men verre enn denne direkte sensuren er selvsensuren. Alle vet at et sted går grensen for det man kan omtale, men ingen vet helt hvor. Overskrider man grensen havner man i trøbbel og kan bli sparket – eller arrestert. I Kina sitter 32 journalister fengslet for sine artikler.

– Derfor er det så vanskelig å være journalist i Kina, forteller Zhou Runan, som underviser i journalistikk på Sun Yat-sen universitetet, det største i Sørkina.

– Man sier at for å kunne gjøre suksess som journalist innenfor systemet må man først kastrere seg selv.

Zhou forteller at studentene gjerne starter opp som idealister. Men de fleste får et hardt møte med sensuren – og ikke minst selvsensuren – straks de begynner å jobbe:

– Unge journalister som kommer rett fra skolebenken er ofte veldig sinte.
Etter hvert som de forstår at de alene ikke klarer å bekjempe systemet, føler de seg hjelpeløse og apatiske. Det ender gjerne med at de slutter å bry seg, og i stedet tilpasser seg, sier Zhou.

Demonstrasjoner mot Sørkinas Ukeavis

En gruppe demonstranter som støtter kommunistregimet markerer sin motstand mot Sørkinas Ukesavis' uttalelser på lederplass ved å tråkke på en dukke med påskriften «forræder».

Foto: AP

Vant midlertidig seier

I Sørkinas Ukeavis nektet de å tilpasse seg. Mange av journalistene gikk til streik i protest mot det uventet kraftige sensurovergrepet fra propagandasjefen.

Utenfor avisbygningen demonstrerte hundretalls unge mennesker, med krav om pressefrihet og ytringsfrihet. Noen holdt også taler med krav om demokrati og slutt på kommunistpartiets diktatur.

Politiet lot demonstrantene være i fred, og diskusjonen om ytringsfrihet spredte seg over hele Kina. På nettet kom det inn støtteerklæringer til de streikende journalistene fra både vanlige folk og kjendiser – blant dem skuespillere som har titalls millioner følgere på sine mikroblogger.

Journalistene i Sørkinas Ukeavis krevde propagandasjefens avgang, og fikk skriftlig støtte for det fra en rekke av Kinas fremste intellektuelle – noen av dem partimedlemmer.

For å få en slutt på streiken og demonstrasjonene engasjerte den lokale partisjefen i Guangdong-provinsen seg.

Han fikk i stand en avtale om at journalistene skulle gå tilbake til jobb, mot at ingen av dem skulle sies opp eller straffes. Han antydet også at propagandasjefen ville bli fjernet, men først etter en stund – slik at han ikke tapte ansikt.

Myndighetene strammer grepet igjen

Noen trodde journalistene dermed hadde vunnet en viktig delseier i kampen for større frihet i Kina. Og at den nye partiledelsen med Xi Jinping i spissen ville føre en mer liberal og åpen politikk enn sine forgjengere. Avtalen syntes nesten for god til å være sann – og det var den da selvsagt også.

Da demonstrasjonene hadde vart i fire dager skrudde kommunistmyndighetene til. Verken NRK eller andre medier fikk lov til å filme utenfor avisbygningen – langt mindre gå inn i den og intervjue de ansatte.

De gjenværende demonstrantene ble effektivt tatt hånd om av sivilkledd politi og kjørt bort i umerkete kassevogner.

Sivilt politi hadde selvsagt filmet alle som hadde våget å demonstrere. Nå ble de innkalt i tur og orden til avhør på politistasjonen med beskjed om at én slik forbrytelse til på rullebladet så ville de bli fengslet for lengre tid.

Intellektuelle og kjendiser som hadde støttet de streikende journalistene ble innkalt til «å drikke te» med myndighetene – det vil si stille til avhør og advarsel hos sikkerhetspolitiet.

Bloggene til de frihetlige skribentene er nå stengt, og selv ordene «sørlig» – nanfang – og «ukeslutt» – zhoumo – som utgjør avisens navn, er nå sperret for søk på internett.

Mange av de mest opprørske journalistene vurderer nå å slutte i avisen. For å komme en oppsigelse i forkjøpet. Raseriet er erstattet av apati og hjelpeløshet.

Slik gikk det med årets vesle frihetlige opprør i Kina: Kvalt i starten, ublodig – men bestemt og effektivt. Kommunistpartiet ønsker fortsatt ikke å følge Kinas grunnlov – som de selv har skrevet.

Les også: Google ber Nord-Korea åpne seg

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt