Selv om Island og de to kreditorlandene ikke har forhandlet fram en ny avtale, har lekkasjer fra samtaler gjort det klart at man ikke lenger snakker om betingelsene fra i fjor sommer.
Med avstemningsresultatet i ryggen vil Island kreve bedre vilkår. Nederland og Storbritannia vet på sin side at Island trenger en løsning for å få tilgang til internasjonale lån.
Snarlig avtale
Men forhandlerne har bare begrenset handlingsrom for å komme fram til en avtale før valgene i Storbritannia og Nederland. På Island kan også opposisjonen føle seg oppmuntret av det rungende nei-resultatet.
Les:
– Sannsynligheten for en rask avtale er ganske høy fordi de allerede er enige om de store spørsmålene, og det er ikke i noens interesse at forhandlingene ender uten en avtale, sier Mads Olausson, sjefstrateg for framvoksende markeder i den svenske banken SEB i Stockholm.
– Storbritannia og Nederland kan mykne opp litt som følge av folkeavstemningen, men for Island kan det bli litt vanskeligere å opprettholde den tverrpolitiske støtten, tilføyer han.
Banktap
Storbritannia og Nederland erstattet tapene til de mange borgerne som hadde satt sine penger inn i den islandske nettbanken Icesave. Pengene krever de to landene at Island må betale.
Beløpet man ble enige om i fjor sommer tilsvarte 5 milliarder dollar, nesten 30 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 90.000 kroner for hver eneste islending, rik eller fattig, barn eller pensjonist.
Icesave var et datterselskap av banken Landsbanki, og mange mener at mye av pengene for å betale gjelden kan skaffes til veie ved å selge Landsbankis eiendommer i utlandet.
Mye av forhandlingene dreier seg derfor nå om rentebetingelsene, som islandske representanter sier kan koste islendingene 1 milliard dollar, rundt 6 milliarder norske kroner.
Storbritannia har tilbudt en rente som er lavere enn de 5,55 prosent som var avtalt i fjor sommer, men også dette er blitt avvist fra islandsk side.
Søndag sa imidlertid finansminister Alistair Darling at han ville være fleksibel for å komme fram til en løsning. Det tolkes som ytterligere vilje til å komme Island i møte.
Les:
Kuvending
Statsminister Jóhanna Sigurdardóttir vil på sin side være nødt til å kunne vise til betydelige forbedringer dersom hun skal få parlamentarisk støtte til en ny avtale.
Opposisjonen var fullstendig avvisende til den forrige og kommer trolig til å utnytte enhver svakhet i en ny, ikke minst hvis meningsmålinger viser at støtten til sentrum-venstreregjeringen fortsetter å falle.
Les også:
Sigurdardottir har irritert mange islendinger ved å utebli fra folkeavstemningen, som hun mente var helt irrelevant. Men mange tolker det som at hun ikke har kontakt med følelsene som rører seg i befolkningen.
– Regjeringen tenker bare på Icesave og har nærmest glemt våre problemer. Den må løse dette raskt og komme videre, sier kontorfunksjonæren Kristin Jonasdottir om regjeringens holdning til folk flest.