Først nektet Islands president Olafur Ragnar Grimsson å undertegne den såkalte Icesave-avtalen. Dermed gikk saken til folkeavstemning som avtalemotstanderne vant med ni av ti stemmer.
Les også:
Les også:
Les også:
Nå beskylder Grimsson Norge og de andre skandinaviske landene for ikke å gjøre nok for å hjelpe Island ut av krisen, og at de på den måten tvinger Island inn i en lite fordelaktig avtale om tilbakebetaling av rundt 30 milliarder kroner til Storbritannia og Nederland. Årsaken skal være at Norge og de andre skandinaviske landene nekter å gi Island lån før avtalen er i boks.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier det er feil.
– Presidenten tar feil
– Jeg må si jeg reagerer på den uttalelsen, men skriver den på kontoen for at presidenten er i en vanskelig situasjon og Island er i en vanskelig situasjon, sier Støre til NRK.
Islands president Olafur Ragnar Grimsson mener Norge og Skandinavia må ta noe av skylden for at landet ikke kommer seg videre.
Foto: Halldor Kolbeins / Scanpix/AFPHan legger til at det Island trenger, er en langsiktig avtale med flere lånegivere gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF), ikke det enkeltlånet fra Norge president Grimsson etterspør.
Støre legger til at han og andre norske myndigheter har ukentlig og daglig kontakt med Island for å få til en fleksibel løsning slik at landet kan rette opp sin skakkjørte økonomi.
Det arbeidet går imidlertid gjennom IMF, og der bremser Nederland og Storbritannia pengestrømmen etter at det islandske folket har sagt at det er uaktuelt å opprettholde tilbakebetalingsordningen de tre landene i utgangspunktet var enige om.
– Det vi er opptatt av, er at Island oppfyller sine forpliktelser som står nedfelt i EØS-avtalen. Vi er også opptatt av at de må få en avtale med IMF, så dette er ikke noe Norge kan komme inn og løse, sier Støre.
Trenger avtale
Det betyr at veien til lån for Island, går gjennom nye forhandlinger med Nederland og Storbritannia. Og for å berolige eventuelle långivere, har også den islandske finansministeren vært ute i NRK søndag for å si at den islandske folkeavstemmingen ikke er en avstemming om hvorvidt Island i det hele tatt skal betale gjelden etter Icesave-kollapsen, men om hvilke betingelser som skal gjelde for tilbakebetalingen.
Det islandske folket nekter å vedta dagens Icesave-avtale.
Foto: Halldor Kolbeins / Scanpix/AFP– Jeg tolker nå både finans- og statsministeren dit hen at de ønsker å gå resolutt igang med å forhandle videre med briter og hollendere i uka som kommer. Det Island ber om, og som vi vil støtte dem i, er at IMF kan fatte sine vedtak om utbetalinger på grunnlag av at Island følger opp sitt stabiliseringsprogram og sin politikk for å tilbakebetale i forhold til sine forpliktelser. For det kreves at de kommer til en avtale med briter og nederlendere, det sier også islandske myndigheter, og der står Norge fremst, sier Støre til NRK.
Icesave-saken:
Nettbanken Icesave gikk konkurs i oktober 2008 under bankkrisen på Island.
Icesave var eid av Landsbanki, som ble overtatt av den islandske staten. Om lag 340.000 bankkunder tapte pengene sine i Nederland og Storbritannia, og myndighetene i de to landene gikk inn for å dekke tapene.
Da denne banken gikk konkurs startet bråket med Nederland og Storbritannia.
I oktober 2009 inngikk Island en avtale med Storbritannia og Nederland om å betale en kompensasjon på rundt 30 milliarder kroner til de to landene - den såkalte Icesave-avtalen.
Alltinget på Island godkjente avtalen, men presidenten nektet å underskrive den.
Derfor ble det holdt en folkeavstemning om saken den 6. mars 2010.
I mellomtida har Island fortsatt å forhandle med Nederland og Storbritannia om en ny avtale med bedre vilkår for islendingene.
