Sexkjøpsloven har hatt liten effekt

Sexkjøpsloven ble innført for å komme menneskehandel til livs og redde kvinner fra et liv som prostituerte.

Men tre år senere viser tall fra Politidirektoratet at tallene på ofre for menneskehandel ikke har endret seg.

Liten effekt

Fafo-forsker Anette Brunovskis sier det er vanskelig å si hvordan loven har påvirket prostitusjonsmarkedet.

– Per i dag har vi veldig lite dokumentert kunnskap om hva som har vært effekten av loven. Men vi ser jo at vi fortsatt har prostitusjon og menneskehandel her i landet, sier Brunovskis til NRK.

Brunovskis sier man har sett en økning i såkalt gråsoneannonsering for innemarkedet.

– Vi må se opp for en utvikling med mer lukkede nettverk, sier forskeren.

«Pimp It»

I Trondheim jobber politiet inn mot innemarkedet ved å utgi seg for å være sexkunder. NRK Ukeslutt var med to spanere på jobb.

Spanerne jobber i gruppa «Pimp It», og hver morgen sjekker de eskortesider på nettet for å få danne seg et bilde av sexmarkedet i byen. De skal ta hallikene og forhindre menneskehandel, men også sexkjøpere blir tatt.

Etter at forbudet mot sexkjøp ble innført for tre år siden, forsvant sexsalget fra gata, men sexsalget har ikke stoppet.

• Les også: Ap vedtok å forby sexkjøp

De som kjøper sex risikerer bøter eller fengselsstraff på inntil seks måneder. Loven var omstridt og møtte stor motstand.

Ringer prostituerte

For å danne seg oversikt må spanerne jobbe der de prostituerte er. Derfor ringer de og utgir seg for å være sexkunder og avtaler å møte de prostituerte. På den måten får de vite hvor de holder til.

NRK var med da to spanerne oppsøkte to russiske prostituerte på et hotell i Trondheim.

– Formålet er først og fremst å finne ut om de har det bra, og dernest vil vi undersøke om det er noen bakmenn, sier den ene spaneren.

• Les også: - Merker ikke forbudet mot sexkjøp

Han setter seg i lobbyen, som en hvilken som helst hotellgjest, men med blikket festet på heisen.

– Vi sitter 30 meter unna to heiser. Når det kommer menn inn gjennom dørene her, og de tar heisen opp til den aktuelle etasjen, da ringer jeg makkeren min. Han har en gunstig posisjon i forhold til jentene og følger med på hva som skjer, sier spaneren.

På bordet foran seg har han lagt fra seg en rød perm med sexannonser. Øverst ligger annonsen til den ene jenta som er på det rommet som blir spanet på.

– I dette tilfellet er det en jente på 23 år. I annonsen står det at hun tar 2.000 kroner for én time, og 1.500 for 30 minutter, sier han.

Plutselig tar han opp telefonen og ringer kollegaen, som sitter i hotellrommet ved siden av de prostituerte. Etter samtalen bestemmer han seg for å ta heisen opp til makkeren, som følger med på trafikken hos de prostituerte gjennom kikkehullet i døra.

– Jeg tror det er noen der nå. Heisen gikk opp i den aktuelle etasjen og jeg har varslet makkeren min. Vi tror at det er folk der.

Banker på døra

Men denne gangen kan det se ut som politimennene har tatt feil. Det er antagelig ingen kunder på inne på rommet.

• Les også: Nedgang i antall sexkjøp i Oslo

De to politimennene går ut fra hotellrommet og baker på døra som ligger ved siden av. En blond dame åpner. Politimennene presentere seg og ber om å få komme inn. Og det får de.

Inne på rommet sitter det en mørkhåret dame i sluttene av 20-årene i sengen. Begge to er fra Russland og drar rundt i Norge for å selger sex. De har to telefoner hver – en for hver av profilene de har på nettet. Telefonen ringer flere ganger.

• Les også: Vil oppheve forbud mot sexkjøp

Politimennene sier at de vet at de er prostituerte, og at bare er ute etter å snakke med dem. Tonen er vennlig og damene forteller om de andre prostituerte som er i byen nå.

– Den informasjonen vi får fra jentene gjør det enklere for oss å danne et bilde av sexmarkedet i Trondheim, sier en av spanerne.

Bakmennene er hovedmålet

Det er ikke ulovlig å selge sex i Norge. Det er sexkunden som bryter loven. Selv om det er bakmennene som er hovedmålet til gruppa, tar de også sexkjøperen.

Dersom handlingen er særlig krenkende, er strafferammen fengsel i inntil ett år ved kjøp av sex fra voksne og inntil tre år for kjøp av sex fra barn.

Politiet har anledning til å pågripe, fengsle, ransake, overvåke og avlytte samtaler der en av samtalepartene samtykker.

• Les også: Selger sex i ubetjente solstudioer

Det er vanskelig å ta bakmennene, og blir de tatt for narkotika- eller våpenloven. Men i 2011 hadde Sør-Trøndelag politidistriktet to hallik – saker. Og i november skal to rumenere i retten, tiltalt for hallikvirksomhet.

• Les også: Ap vedtok å forby sexkjøp

– Vi har nesten full kontroll på innemarkedet som er synlig ut ifra annonsene på internett. Vi har ikke tradisjonell gateprostitusjon i Trondheim.

Er det er fare for at prostitusjonen går enda mer under jorda når dere driver uroarbeid på denne måten?

– Hvor langt under jorda kan det gå? Finner folk det, så finner vi det, sier han.

– Må gi loven tid til å virke

Arbeiderpartiets Marit Nybakk var en av flere som sto i bresjen for å få loven vedtatt. Hun mener at loven har hatt effekt.

– Uansett hva man sier, har tallene gått kraftig ned. Antallet prostituerte er ikke det samme, sier Nybakk og viser til en kollega som i 2006 opplevde å bli antastet 30 ganger av prostituerte på en strekning fra sentrum til Parkveien.

– En lov må virke ganske lenge før vi kan se effekten. Den skal også skape holdninger hos menn om at man ikke skal krenke kvinner ved å kjøpe sex av dem, sier Nybakk.

Ett av målene med loven var at man skulle trekke de prostituerte ut av markedet og gi dem tilbud om utdanning. Der er ikke Nybakk fornøyd med resultatet.

– Det har vært mye dårligere enn jeg mente vi burde. Høsten 2009 klarte vi å få 10 millioner kroner til tiltak. Krisesentrene arrangerte kurs i negledesign, så de kunne reise hjem med papirer på at de hadde fått utdanning, sier Nybakk.

– Men dette er solskinnshistorier. Det er ikke småtteri disse kvinnene utsettes for. Voldtekt, trusler og det å måtte ligge med ni menn om dagen. Når de er brukt som prostituerte noen år, brukes de til organdonasjon, sier Nybakk.

– Markedet skaper prostitusjon

Både Fafo-forsker Brunovskis og Nybakk er enige om at politiets innsats er avgjørende for å få bukt med problemet.

– Vi ser at antallet som driver med gateprostitusjon avhenger av hvordan politiet er til stede. Politiet må bidra på en måte hvor de skaper tillit hos kvinnene, slik at de føler at de kan ta kontakt dersom situasjonen krever det, sier Brunovskis.

– Jeg mener det er viktig å få til denne lovgivningen i flere land, så denne mafiaen kan se at det ikke er så lukrativt. Det er markedet som skaper prostitusjon, og det er derfor vi må fokusere på det, sier Nybakk til NRK.