– Slutningene om Breiviks barndom holder ikke mål

Forfatter Aage Storm Borchgrevink skriver i sin bok «En norsk tragedie - Anders Behring Breivik og veiene til Utøya» at Breiviks hat og grunnlag for å gjennomføre terrorhandlingene kommer fra barndommen, og slår fast at han var utsatt for omsorgssvikt og overgrep som barn.

• Les også: Breivik-bok fokuserer på barndommen

Grunnlaget for påstandene hevder forfatteren å ha i barnevenspapirer og samtaler med personer som kjente Breivik og hans familie.

«Den mørke impulsen kom fra barndommen»

Blant de sentrale dokumentene er rapportene fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) der Anders Behring Breivik var inne til observasjon sammen med moren og søsteren i 1983.

Forfatteren mener å langt på vei kunne knytte Breiviks handlinger 22. juli i fjor til forhold i barndommen og skriver:

«Hatet som hang over byen den fredagsettermiddagen, stammet kanskje ikke først og fremst fra aggresjonen og dommedagsforestillingene på nettet, voldelige dataspill, forbrukskulturens strukturelle vold, klasseangst på Oslo vest, gjengkulturen på nittitallet, friksjon i det flerkulturelle samfunn eller mannlig nederlagsfølelse i vaginalstaten. Den mørke impulsen kom etter mitt syn fra barndommen, ikke fra kontrajihadistene.»

– Mange har hatt vond barndom uten å bli terrorister

Psykologspesialist Pål Grøndahl reagerer på hvor langt forfatteren går i å koble forhold i barndommen til de faktiske terrorhandlingene.

– Han trekker det veldig langt til at barndom har ført til hatet og terrorhandlingene. Det er en slutning som ikke kan holde mål utfra hvor mange som har hatt en vond barndom, og som ikke gjør terroranslag, sier Grøndahl til NRK.

Psykologen har selv sett mange av papirene knyttet til rettssaken. Han ser at det kan være interessant å fokusere på barndommen til Breivik, men synes det å trekke såpass bastante slutninger blir feil.

– Da måtte vi i så fall gått løs på alle terrorister for å se om de har hatt en vond barndom, og stoppe opp ved alle familier der det er problemer, med det i bakhodet, sier Grøndal.

• Les også: Breiviks far: – Jeg er veldig overrasket over boken

«Partner in crime»

I boken er det flere karakteristikker av Breiviks mor, og forfatteren omtaler henne som Breiviks «partner in crime», med henvisning til at moren hjalp ham med å hvitvaske penger.

I Borchgrevinks bok utleveres det også hittil ikke offentliggjorte opplysninger fra barnevernsdokumenter om Breivik og hans familie. Under rettssaken ble noen av opplysningene tatt fram, men pressen ble ilagt referatforbud om alt som omhandlet moren og hennes helse.

Forfatteren derimot velger å ta med disse opplysningene.

Grøndahl synes forfatteren går for langt, spesielt med tanke på at Borchgrevink selv aldri har snakket med Breiviks mor.

– Han går ganske langt i å skildre mor med en grusom beskrivelse uten å ha snakket med henne, sier psykologen.

Slik han ser det blir moren stående igjen veldig forsvarsløs. Uansett hvordan hun håndterte Breiviks oppvekst eller ikke, mener psykologen at hun må ha et visst vern for å bli omtalt slik i en bok.

• Les også: Lippestad reagerer på Breivik-bok

Forfatteren selv sier han ikke tror Breiviks mor setter pris på boken hans.

– Det beklager jeg, men dette er en spesiell sak, sier Borchgrevink.

– Jeg er ikke enig i at jeg kommer med krass kritikk av moren. Jeg siterer kilder fra tiden som beskriver omsorgssvikten. Det gjør jeg fordi jeg finner veldig klare spor og ekkoer fra den tidligere omsorgssvikten i hans senere liv og tenkning. Det har stor betydning for det som skjedde tidligere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Tynt kildegrunnlag

Forfatteren har konferert med professor i psykiatri Sigmud Karterud underveis i skriveprosessen.

Karterud mener det i hovedsak er en god bok som er godt skrevet, men peker også på at et tynt kildegrunnlag er problematisk.

– Det problematiske er kildegrunnlaget for å vurdere graden av omsorgssvikt i barndommen. Kildegrunnlaget er litt tynt, så det blir litt spekulativt, sier Karterud til NRK dagen før boken utgis.

Han mener likevel det er det han betegner som "fruktbart spekulativt".

– Det er mye som tyder på at Borchgrevink er på rett spor.

– En psykolog eller psykiater kunne aldri skrevet dette

Under 22. juli-rettssaken ble betegnelsen «fjerndiagnostisering» et velkjent begrep. De rettsoppnevnte sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Husby reagerte kraftig på kolleger som mente å kunne stille riktig diagnose på Anders Behring Breivik basert på informasjonen som var offentlig kjent, samt hans opptreden i rettssaken.

Psykiatriprofessor Karterud er bare glad for at ufaglærte Borchgrevink i sin nye bok har beveget seg inn på psykiaternes fagfelt.

– Dette er ikke noe faglig dokument, det er en sakprosafortelling. Det er ingen psykiater eller psykolog som kunne ha skrevet noe sånt som denne boka, for vi må stå til rette for en grundigere form for faglighet og må kunne dokumentere bedre. Men at en faglitterær sakprosaforfatter bruker et litt tynt materiale til å spinne et mulig scenario, er etter min mening tillat, sier Karterud.

Han legger likevel til at det er en etiske spørsmål knyttet til tredjepart, i dette tilfellet Breiviks mor, som er problematiske.

– Men det drøfter Borchgrevink i sin bok. Men det er ingen fagfolk som kunne skrevet noe sånt.

Enig i vurderinger

Karterud synes Borchgrevink har gjort gode vurderinger av sakkyndigrapportene og rapporten fra SSBU.

– Det som formidles i boka, fortolkes på en måte som jeg nikker gjenkjenende til. Betenkelighetene når det gjelder barndomsopplysningne, er at det er et selektivt utvalg. Når det gjelder barndomshistorien, er det sparsomt med materiale. Dermed mangler det en balanse, sier Karterud.