Nordmenn vil ha mer overvåking

– Det er en nokså klar støtte i opinionen i retning av større fullmakter til kontroll og overvåking fra myndighetenes side, sier forsker Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning til NRK.no.

Den private, uavhengige forskningsstiftelsen har spurt et representativt utvalg av nordmenn fire ganger, både før og etter terrorangrepene 22. juli 2011, om deres tillit til myndighetene.

Den siste undersøkelsen ble gjennomført etter at 22. juli-kommisjonen hadde lagt fram sin kritiske rapport om beredskapen i landet.

– Vi ser nå i den siste undersøkelsen at nesten tre fjerdedeler av befolkningen ønsker at myndighetene skal overvåke internett i større grad for å forebygge kriminalitet, utdyper han.

• LES OGSÅ: – Mer overvåking i det skjulte etter 22. juli

(Artikkelen fortsetter under figuren)

Før terrorangrepene var det kun halvparten av de spurte som støttet at myndighetene skulle ha sterkere kontroll og overvåkning av innbyggerne.

På tvers av partipolitikken

Ifølge Wollebæk gjelder den klare støtten til mer overvåkning for velgere fra alle de større partiene. Kun de som stemmer på partiet Rødt og De grønne gir uttrykk for at de er skeptiske.

– Kun én av fem sier nå at de er imot mer kontroll og overvåking hvis det er noe som gir økt beskyttelse mot terror, sier forskeren.

• LES OGSÅ: Du overvåkes ulovlig hver dag

– Vi ser at ungdom er noe mer skeptiske til kontroll, spesielt knyttet til dette om internett, og det har nok noe å gjøre med at de lever store deler av livet sitt på internett, og det vil da bety en større inngripen i deres liv enn i de voksnes.

Forskeren tror stemningsskiftet skyldes at innbyggerne nå i noen grad er mer bekymret etter terrorangrepene på norsk jord, og at 22. juli-kommisjonens knusende rapport har gitt næring til frykten.

– Men så skal vi også huske på at den siste undersøkelsen er gjort i en spesiell situasjon der spørsmålet om sikkerhet og beredskap er uvanlig høyt på dagsordenen, og det har helt sikkert påvirket svarene vi har fått, legger Wollebæk til.

Mangler motforestillinger mot myndighetene

Ifølge Wollebæk er Norge et samfunn hvor folk har veldig høy grad av tillit til myndighetene, og at det er derfor kanskje også svakere motkrefter mot å gi myndighetene økte fullmakter enn det er i veldig mange andre samfunn.

– De prinsipielle motforestillingene mot å gi staten økte fullmakter er svakere hos oss, gitt den høye systemtilliten vi har, sier han.

Wollbæk tror dette er veldig typiske trekk for det norske samfunnet:

– Vi har et system hvor det er veldig stor nærhet mellom borger og politikk, til de grader at vi nærmest ser myndighetene som en forlengelse av samfunnet, sier forskeren.

(Figur 15: Syn på overvåkning av Internett. Gjennomsnitt på skala 0–10 og prosent. Artikkelen fortsetter under figuren)

Ifølge forskeren kan den høye tilliten til samfunnsinstitusjonene ha vært en styrke etter terrorangrepene, og en årsak til at folket kom seg gjennom en alvorlig krise preget av sjokk og sorg på en god måte.

– Blant annet har nok denne tilliten vi har både mellom mennesker og til myndighetene vært med på å begrense fryktnivået man i utgangspunktet hadde i den norske befolkningen for nye angrep, og for selv å bli offer for terror, forklarer Wollebæk.

– Men samtidig så mangler man kanskje en del av de prinsipielle motforestillingene mot å gi myndighetene økte fullmakter, som man har i samfunn med mer distanse mellom borger og stat, gjentar han.

Svekket tillit til PST og politimyndighetene

For de fleste samfunnsinstitusjonene som forskerne har sett på er nivået av tillit nå det samme som før angrepene, bortsett fra én:

– Tilliten til politiet er den eneste institusjonen hvor vi har sett noe lavere tillitsnivå enn det var før, sier han.

Han understreker at undersøkelsen slår litt ulikt ut avhengig hva hvilket nivå i politiet det er snakk om.

– Tilliten til politimenn flest og det lokale politiet er omtrent på samme nivå som det har vært tidligere, mens man gir PST, ledelsen og administrasjonen i politiet mindre positive skussmål, utdyper Wollebæk.

• LES MER: Retter kritikk mot PST
• LES OGSÅ: PST mener terrorangrepet kunne ha vært unngått
  

Han sier undersøkelsene viser at folks tillit til politiet økte rett etter angrepene, og holdt seg stabilt fram til 22. juli-kommisjonen la fram sin sterkt kritiske rapport.

– Det er 22. juli-kommisjonens kritikk som har gjort at mange har revurdert den veldig høye tilliten man har rettet til politiet i Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Rosetoget har gått

Undersøkelsen viser samtidig at det er et mindretall som tror at myndighetene kan beskytte dem mot nye terrorangrep i framtida.

Selv om svarene viser at den generelle tilliten til alle institusjoner består, så har man mistet troen på deres evne til å beskytte folket. Wollebæk kaller dette et paradoks:

– Selv om man ikke føler seg beskyttet i nå-situasjonen, så er det en veldig sterk tro på at myndighetene vil klare å snu skuta; at de nå vil sette i gang de effektive tiltakene som beskytter oss mot terror, så man har en grunnleggende tro på at institusjonene kan reformere seg og sikre sikkerheten vår i et lengre løp, sier han.

Forskeren sier deres undersøkelser viser at Norge er tilbake der det var før terrorangrepene, som et høytillitssamfunn hvor folket fortsatt stoler på politikerne og hvor innbyggerne heller ikke er veldig engstelige.

– Rosetoget har gått i den forstand at mye er tilbake til der det var. Mobiliseringen som skjedde rett etter angrepene for samhold, fellesskap, tillit, åpenhet og demokrati har etter hvert blitt erstattet av en mer normaltilstand, konkluderer Wollebæk.

• LES MER: PST-sjef ber om nye terrorlover
• LES OGSÅ: PST kan registrere folks seksuelle preferanser