Oslo brann - og redningsetat vraket nødnett-test

– Enhver test som bryter med målet kan oppfattes på mange måter. Kanskje direktoratet ønsket seg et litt annet resultat enn det vi kom frem til, som var at vi ikke kunne bruke nødnettet som røykdykkersamband.

Det sier avdelingsleder i Oslo brann - og redningsetat, Ragnar Kvennodd til NRK.

Hovedmålet med det nye digitale nettet skal gi nød og redningsetater muligheten til å kommunisere direkte med hverandre i en krise – eller terrorsituasjon.

NRK kunne i forrige uke melde at PSTs livvakttjeneste og Den kongelige politieskorte har vraket det nye nødnettet, på grunn av store problemer med dekningen. Også røykdykkerne i Oslo har hatt problemer, og meldte fra om dette til Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) allerede i 2010.

– Skuffende

Kvennodd forteller at brannetaten i Oslo høsten 2010 gjennomførte en større test av det nye nødnettet. Den viste at det gamle UHF-sambandet fungerer bedre for røykdykkere i Oslo-området.

Dette fordi UHF-signalene lettere trenger gjennom bygningsmasse enn det nye nødnettet til flere milliarder kroner.

– Det er skuffende. Jeg hadde større forventninger til det nye nødnettet, sier Kvennodd til NRK.

En rapport om testingen ble overlevert Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) oktober 2010, og det ble bedt om videre testing.

Ifølge Kvennodd var interessen fra direktoratenes side lunken.

– Det er vanskelig for meg å vite hvorfor direktoratene ikke ønsket å følge dette videre. Det får nesten de svare på, sier Kvennodd.

DNK gjorde egen test

NRK vet at DNK og DSB initierte en test av nødnettet våren 2010, altså samme år som Oslo brann - og redningsetat (OBRE) gjorde sin test.

Direktoratenes test, gjenomført av Asker og Bærum brannvesen, ga langt bedre resultater for nødnettet enn det som senere kom fram i testen OBRE gjennomførte.

– Det var en test i Asker og Bærum, som var initiert av diretoratet. Denne ble stoppet fordi grunnlagsmaterialet var for dårlig. Derfor valgte vi å gjøre testen selv, forteller Kvennodd.

Han sier til NRK at Oslo Brann - og redningsetat reagerte på bruken av tekniske hjelpemidler ved testen. Dette skal blant annet gjelde retningsstyrte antenner, som sørget for et bedre resultat for nødnettets del.

– Det sier seg selv hvilke konsekvenser dette vil ha for testen. Retningsstyrte ting er mer direkte, da vil man få et bedre resultat, sier Kvennodd.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ville ha en rein etatstest

Kvennodd ønsker ikke å spekulerer i årsaken til bruken av tekniske hjelpemidler. Han legger til at Oslo brann - og redningsetat ikke har lagt testen til grunn i sin vurdering av nødnettet, men heller stolt på sin egen testing.

– Jeg ga beskjed om at vår egen test skulle være en ren etatstest, som direktoratene ikke skulle være med på. Dette var en test uten noen form for påvirkning, der brukeren selv skulle teste. sier Kvennodd.

Han vil ikke svare på om han har tiltro til direktoratet, men konstaterer at et samband som ikke gararanterer innendørsdekning ikke er godt nok for brannvesenets røykdykkere.

– Jevnlig kontakt

Tor Helge Lyngstøl, direktør i DNK, sier at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av at direktoratet ikke har fulgt opp problemene med nødnettet.

Han sier DNK har hatt jevnlig kontakt med Oslo brann - og redningsetat etter at deres rapport ble overlevert høsten 2010. I en e-post til NRK viser også DNK til at DSB har tatt initativ til et prosjekt der SINTEF skal gjøre en evaluering av røykdykking med nødnett.

«Oslo brann- og redningsetat ved beredskapsseksjonen er invitert og har takket ja til å delta i prosjektet med brigadesjef Jan Erik Andersen», skriver avdelingsdirektør Cecilie B. Løken i e-posten.

– Tyngre bygningsmasse

DNK sier man ikke selv har gjennomført en test av nødnettet under røykdykking, men, at denne ble gjort i regi av Asker og Bærum brannvesen.

– Dette var en test vi var observatører til, og da testet man blant annet med gateway/repeater-radioer, som er en type radioer i Tetra (nødnettet, journ. anm.). Dette kan styrke signalstyrken lokalt. Dette er ikke å manipulere, men å bruke mulighetene som finnes, sier Lyngås.

I en e-post til NRK skriver DNK at man ikke er kjent med at det ble brukt noen tilpasning av antenner på de faste senderne under denne testen.

– Man må ikke glemme at etaten bruker nettet jevnlig, bare ikke til røykdykking. Det er også brannetater andre steder som bruker nettet til røykdykking, sier Lyngås.

– Men i Oslo, Asker og Bærum kan man ikke bruke nødnettet til røykdykking, fordi det ikke fungerer innendørs?

– Bygningsmassen i Oslo er tyngre enn det som er vanlig ellers i landet. Men vi søker etter nye løsninger, og det har kommet nye apparater på markedet, som vi har stor tro på, sier Lyngås.

– Kjører på det gamle

Lyngås mener såkalte repeatere i bygg, og antenner som rulles ut ved store branner kan være løsningen.

– Vi kan ikke garantere innendørsdekning hvor som helst. Vi har rimelig god innendørsdekning, og har også startet prosjekter for å bedre dekningen i noen bygg, sier Lyngås.

Inntil problemene med det nye nødnettet utbedres, er ikke Kvennodd i tvil om hva røykdykkerne i Oslo kommer til å bruke.

– Vi kjører på det gamle, trygge og gode utstyret som vi kjener, sier Ragnar Kvennodd i Oslo brann - og redningsetat.