– Ramaskrik om matmoms er spill for galleriet

Etter det NRK erfarer innebærer statsbudsjettet for 2012 at momsen på mat øker med ett prosentpoeng fra 14 til 15 prosent.

Frp-leder Siv Jensen raser og sier det er smålig av regjeringa å ramme fattige nordmenn. Også Norsk Bondelag sier de frykter konsekvensene for fattige familier.

Skjønner ikke at de gidder

Men ifølge momsekspert Tor S. Kildal er ikke kritikken særlig troverdig.

Verken fattige alenemødre eller rike onkler kommer nemlig til å merke noe særlig til momsøkningen, mener den pensjonerte førsteamanuensisen ved handelshøyskolen BI.

– Men det er jo deilig mat for opposisjonen, sier Kildal.

Han sier det er merkelig at de rødgrønne er villige til å få så mye kjeft for så lite.

– Momsøkningen på mat kommer til å slå ut med mellom fem- og sekshundre millioner kroner for staten, sier Kildal.

30 øre mer for bacon

Det er umulig å spå på forhånd hvordan momsøkningen vil slå ut på prisene på hver enkelt matvare, men økonomer og forbrukseksperter NRK har snakket med sier det er ingen tvil om at kundene kommer å sitte igjen med regninga til slutt.

Men regninga blir uansett ikke veldig stor, påpeker Kildal.

Dersom prisen øker like mye som momsen, vil en pakke bacon til 35 kroner bli om lag 30 øre dyrere, mens du må ut med 53 øre ekstra for en hvitost til 60 kroner.

For en familie som bruker 80.000 på mat i året vil den samlede matregninga blir cirka 700 kroner høyere.

– Det velter ikke akkurat budsjettet for en husholdning, men det er selvfølgelig ubehagelig for de fleste å betale mer for maten, sier økonom Christian Vennerød til NRK.

I dag bruker nordmenn litt over 11 prosent av husholdningsbudsjettet på mat – mot hele 40 prosent i 1958.

Nordmenn bruker også en mindre del av lønna si på mat enn det gjennomsnittet i Europa gjør.

– I Sverige, for eksempel, går 12 prosent til mat, sier Johanne Kjuus ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

– Bønder jobbet for dyrere mat

Hun mener årsaken er todelt. På den ene siden er lønningsnivået i Norge høyere enn i resten av Europa. På den andre siden prioriterer ikke nordmenn å bruke penger på dyre delikatesser.

– I Norge kjører vi Ferrari til butikken for å kjøpe pizza Grandiosa, mens italienerne kjører Lada og kjøper en eksklusiv parmaskinke, sier Kjuus.

Men selv om vi bruker mindre penger på mat nå enn for femti år siden, viser statistikken at maten har blitt dyrere de ti siste årene.

Matvarene ble litt billigere etter at matmomsen ble halvert i 2001, men siden den gang har prisene økt med om lag 25 prosentpoeng viser tall fra NILF.

Én forklaring er at den rødgrønne regjeringa har økt momsen to ganger – fra 12 til dagens 14 prosent.

Men ifølge Kjuus er hovedgrunnen at norske bønder krever høyere priser for varene de selger.

– Bonden har fått økt inntekten gjennom økte priser, sier hun til NRK.

Kaster tonnevis med mat

Mens bondenæringa ønsker priser de kan leve av, og forbrukerne vil betale så lite som mulig, mener Fremtiden i Våre Hender at maten er altfor billig i Norge.

Organisasjonen applauderer derfor regjeringens varslede momsøkning .

– Det er et prosentpoeng i riktig retning, sier Arild Hermstad.

Han mener dyrere mat vil sette en stopper for at nordmenn kaster minst 330.000 tonn mat i året.

– Nordmenn kaster ekstremt store matmengder, og det er dårlig nytt for miljøet.

Hermstad mener kastekulturen viser at maten er for billig i Norge, og han har liten sans for at Siv Jensen trekker fram fattige familier for å argumentere mot momsøkning.

– De som rammes mest av den politikken vi fører, er de som har minst på den andre siden av jordkloden. Nordmenn har overflod av mat, og det er snevert at Jensen å skyve fattige nordmenn foran seg slik som hun gjør, sier Hermstad.