Ungdommer skal ikke lenger settes i fengsel

I stedet for fengsel skal kriminelle ungdommer få tett oppfølging for å hindre at de begår ny kriminalitet.

- Vi må unngå at de blir yrkesforbrytere, sier justisminister Knut Storberget. Han forteller at ungdommene i stedet for fengsel skal følges tett opp i inntil tre år. De må stille i møter med ofre, foreldre, politi og hjelpeapparat.

- Dette er straff

Målet er at færre av dem skal begå ny kriminalitet. Knut Storberget avviser at dette ikke er straff.

- Det er en helt ny straffereaksjon, og det er noe vi veldig sjelden innfører i Norge. Det skal være en reaksjon overfor unge lovbrytere mellom 15 og 18 år, som skal ende opp i en ungdomsplan fulgt opp gjennom en avtale med hjelpeapparatet, sier justisministeren.

I tillegg foreslår regjeringen en rekke tiltak for å unngå at ungdommer blir satt på glattcelle. Hvert år settes minst 100 ungdommer i fengsel og minst 1000 i politiarrest eller glattcelle her i landet,

Forbryterskole

- Fengslene blir ofte en forbryterskole. Ungdomsstraffen skal være en skole for framtida, en mulighet til å velge seg en annen «karriere» enn den kriminelle, sier Storberget.

Også her foreslås det en rekke tiltak for å få ned bruken av av glattcelle. Blant annet skal ungdom framstilles for retten seneste dagen etter at den kriminelle handlingen er gjort.

Mette Yvonne Larsen, leder for Advokatforeningens menneskerettsutvalg, er positiv til regjeringens forslag.

- Bedre rettssikkerhet

- Det at de nå kan framstilles for retten senest etter en dag, vil gi mindre bruk av glattcelle. 72 timer, som er grensen i dag, på glattcelle kan gjøre ubotelig skade. Vi vet at glattcelle er skadelig, og at det regnes som tortur og nedverdigende behandling om de blir sittende der lenge nok, sier hun.

Hun mener at regjeringen tar et langt skritt i riktig retning med dette forslaget, som hun mener vil bedre rettssikkerheten for de yngse lovbryterne.