- Dette er en stor og viktig sak. Det handler både om grunnloven og kirken, og dette er noe mange mennesker er opptatt av sa Stoltenberg på pressekonferansen i ettermiddag.
Ap vil altså beholde statskirken. Det samme vil Senterpartiet. Dermed er det bare SV som vil splitte stat og kirke.
Statsministeren ønsker å endre paragraf 2 i Grunnloven som gjelder kristendommen som statsreligion
- Vi ønsker å sikre religionsfrihet, og vil endre bestemmelsen om at kristendommen er en statsreligion, sa Stoltenberg.
Både SV og Senterpartiet er negative til Arbeiderpartiets forslag til kompromiss om statskirken, og avviser statsminister Jens Stoltenbergs forsøk på brubygging.
Skal styre mer selv
Arbeiderpartiet vil at de av regjeringens medlemmer som er medlem av kirken skal beholde retten til å utnevne biskoper, men vil fjerne bestemmelsen om at halvparten av regjeringen må være medlemmer av kirken.
Men når det gjelder muligheten til å styre seg selv, og utnevne sine egne biskoper, åpner sentralstyret i Ap for å revurdere dette.
Betingelsen er at kirken etterhvert kan vise til økt demokrati i valget av ledere og menighetsråd.
Ingen kontingent
Ap vil at kirken fortsatt skal bli finansiert av staten, og det vil derfor ikke bli noe spørsmål om å innføre en medlemskontingent.
Spørsmålet dreier seg om kirken fortsatt skal ha en særstilling i Norge i forhold til andre religioner.
Det dreier seg om regjeringen skal beholde makten til å blant annet utnevne biskoper, og dessuten om kirken skal få penger fra staten.
- Det skal ikke være kontingent for å bruke kirken til bryllup, dåp og begravelse/bisettelse sa Stoltenberg.
- Det skal være mulig å bruke religiøst nøytrale rom til f.eks begravelsesseremonier, sa Trond Giske.
Delvis skille
Det såkalte Gjønnes-utvalget gikk inn for et delvis skille mellom kirken og staten.
At kirken fikk større frihet blant annet til å utnevne sine egne ledere ble tatt ut av grunnloven, men ble beholdt sin særstilling i en egen kirkelov. Samtidig får de penger fra staten. Kristelig Folkeparti og kirken selv ønsker denne ordningen.
Noen vil ha full fristilling, blant annet vil SV, Humanetisk Forbund og enkelte frikirkeorganisasjoner ha en slik fristilling. Argumentet er religionsfrihet, og at tiden er moden for å likestille alle religioner.
Vil ha folkeavstemning
På den motsatte siden står Senterpartiet, og i helgen gikk et stort flertall på Sps landsmøte inn for å bevare statskirken. Det vil si at kirken skal beholdes i grunnloven og regjeringen skal fortsatt utnevne biskoper. Men partiet mener at det trengs en viss reform for å bedre demokratiet i kirken.
Senterpartiet mener Aps sentralstyre har lagt fram et selvmotsigende forslag til kirkeordning. Sp vil beholde den evangelisk-lutherske lære som statens offentlige religion.
Venstre synes Arbeiderpartiets kirkevedtak er skuffende, og mener partiet er mer opptatt av statens kontroll enn kirkens frihet som trossamfunn.
Arbeiderpartiet vil ha folkeavstemning hvis det blir aktuelt å skille kirke og stat.
Alt tyder på at Arbeiderpartiet går inn for en forsiktig oppmyking av forholdet mellom kirke og stat, men ingen løsrivelse.
Landsmøtet til Ap skal behandle innstillingen i april. Målet er at regjeringen skal sende ut en stortingsmelding om saken før sommeren. Ettersom slike forandringer innebærer endringer i grunnloven, kreves det at to tredjedeler av stortinget stiller seg bak forslaget.
