– Kinesere kritiserer regimet på nett

Det mener den kinesiske stipendiaten Pang Cuiming, som er i ferd med å avslutte sitt fire år lange doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo. Hennes prosjekt har vært å undersøke hva sosiale nettsamfunn betyr for den raskt voksende gruppen av kinesiske internettbrukerne.

– I et samfunn preget av streng sensur har internett gjort det lettere for kineserne å si sine meninger. Kinesiske internettbrukere har et sterkt ønske om å uttrykke seg, og har nå til en viss grad anledning til å kritisere regimet, sier hun.

Pang mener at i et autoritært samfunn har nettet blitt en plattform der kineserne kan uttrykke seg i større grad enn tidligere.

– Diskusjonsforum og direktemeldingstjenester er spesielt populære, og fungerer som kilde til en stor mengde informasjon, sier Pang til NRK.no.

Verdens største nettsamfunn

I Vesten har vi lett for å se på Kina som utenfor det gode internett-selskap. Kinesiske myndigheter har sperret tilgangen til kjente nettsamfunn som Twitter, Facebook og Youtube, og internettet for øvrig blir nøye overvåket.

Private nettbrukere som er litt for ivrige med å bruke ord som Tibet, Tinananmen, anti-kommunist eller «politisk dissident » risikerer å få kommentarene sine fjernet.

Senest i forbindelse med fredsprisutdelingen denne uken har kinesiske myndigheter sperret tilgangen til NRK, CNN og BBC, for å hindre kineserne i å se seremonien til ære for den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Likevel er det ikke til å benekte at Kina utgjør verdens største internettsamfunn. Ifølge forskning.no er over 420 millioner kinesere er allerede på nett, og flere er på vei.

I august 2009 fastslo en rapport fra Netpop Research Study at antallet kinesere på nett var 304 millioner. Bare ett år senere har antallet kinesere med tilgang til internett økt med over 100 millioner brukere.

Og mange av disse er flittige brukere av sosiale medier. Netpop Research anslår at mer enn ni av ti kinesiske nettbrukere bruker sosiale medier. Antakelig skyldes dette høye tallet at kineserne er flinke til å utvikle sine egne versjoner av de kjente, internasjonale nettsamfunnene.

For eksempel er QQ et kinesisk program for direktemeldinger med over 100 millioner brukere daglig, ifølge Wikipedia. En annen pupulær side er Baidu, en kinesisk versjon av Youtube. Om enn uten klipp fra fredsprisutdelingen eller massakren på den himmelske fredsplass.

• Les: Andreplassen til kinesisk sosialt medium
• Les: Verdens mektigste femåring

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Er ikke forbudt å kritisere regimet

For ivrige demokratiforkjempere betyr flere aktive kinesere på nett et visst håp om endringer av det strenge regimet.

Ifølge Pang er heller ikke internett-innholdet så strengt overvåket som mange skal ha det til.

– Kritikk av kinesiske myndigheter er relativt utbredt, og ligger ute på nettet uten å bli fjernet. Det er vanligvis ikke forbudt å kritisere myndighetene for korrupsjon eller dårlig oppførsel, sier hun.

Det som blir slått hardt ned på er derimot politiske innlegg som dreier seg om Tibet, studentopprøret i 1989 eller Taiwan.

– Disse innspillene går over de grensene myndighetene har satt, og vil mest sannsynlig bli fjernet, bekrefter Pang Cuiming.

Hun forteller at myndighetene opererer med nøkkelordbasert programvare som leter opp sensitive ord og sletter dem, eller erstatter dem med andre ord.

Dette betyr at når du i ønsker å legge ut et innlegg på et kinesisk diskusjonsforum, finnes det et filter som sjekker innlegget ditt før det publiseres, og passer på at du ikke er i ferd med å rekruttere til motstandsbevegelser eller oppfordre til tibetansk selvstyre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Stor forskjell siden Mao

Ifølge Pang er lederne av nettsamfunnene flinke til å kontrollere sine egne sider for å unngå sanksjoner.

– Selvsensur er et viktig virkemiddel. Den store forskjellen fra tidligere er likevel at lederne av de kinesiske nettsamfunnene ikke er statsansatte, og dermed klarer å gi brukerne sine et visst spillerom, sier hun.

Hun understreker at under kommunismen storhetstid fikk det kinesiske folket kun informasjon servert fra de statlige mediene.

– For første gang i moderne tid har folket selv blitt produsenter av informasjon, ikke bare konsumenter. Dette utgjør en stor forskjell, sier Pang.

• Les: Kinesiske myndigheter åpner «klagemur» på nettet
• Les: - Strammere nå enn før OL