Carlos Ruiz Zafón lener seg bakover så stolen på agentens kontor knaker. Han er på familievisitt i hjembyen Barcelona, byen han elsker, og som han kjenner ut og inn.
Det er her de mystiske og dramatiske fortellingene fra hans siste romaner foregår. Men det er i Los Angeles han bor, der får han arbeidsro. Barcelona er for slitsom for en av byens store sønner.
– Føler meg som en turistattraksjon
– Folk flokker seg rundt meg på gata, tar bilder og vil ha autografen. Jeg føler meg som en turistattraksjon, sier han og vifter oppgitt med armene.
Omtrent som la Pedrera?
– Ja! Haha, akkurat som Pedrera, ler han høyt om sammenlikningen med Gaudís kjente byggverk.
Nå kommer en ny bok på norsk fra den amerikaniserte spanjolen, den tredje i serien som startet med Vindens skygge.
- Les anmeldelse: Vindens skygge
- Les anmeldelse:
Fermíns fortid
– Dette er Fermíns bok. Han er det moralske sentrum, sier Zafón.
Fermin er mannen som bodde på gata, fikk ly i bokhandelen, og raskt ble et familiemedlem og en god hjelper i butikken. Men han har ei dramatisk fortid.
Under den spanske borgerkrigen (1936-39) ble han arrestert og satt i en liten celle i Palacio Montjuic, en fengselsborg i høyden over Barcelona. Flukten derfra er eventyrlig rå. Og det er ikke rart. Scenen er hentet fra Greven av Monte Cristo .
I Himmelens fange møter du de samme personene som i megasuksessen Vindens skygge (2001) og Engelens spill (2008).
Bokhandler Sempere, hans sønn Daniel og altså ordsjongløren Fermín, og de holder stand i bokhandelen på Plaza de la Iglesia. Monsteret, det vil si torturisten denne gang heter Mauricio Valls og er fengselsdirektør.
Klipp og lim
Carlos Ruiz Zafón er dypt fascinert over 1800-tallets litteratur og bruker ofte referanser fra sine favorittforfattere Alexandre Dumas, Charles Dickens og Victor Hugo.
– De hentet fra poesien, filosofien og journalistikken til romanene sine. Og jeg henter gjerne fra dem og prøver å gjenfortelle det på nye måter.
Zafón har bodd i California med sin kone i nesten 20 år. Han skrev i mange år manus til Hollywood filmer og benytter seg også av filmens fortellergrep.
Lyden, bildene og bevegelsene i film har så mye trøkk, jeg prøver å dra det over i bøkene, sier han, slår ut med armene og sier «pow-wow».
Og hvorfor ikke? Folk i våre dager er vant til å ta inn film, video, spill, musikk, nettbrett, bøker, aviser, whatever. Fortellerkunsten er oppdaget, så hvorfor ikke bruke alt den har å by på.
Og det gjør ha til gangs.Vindens skygge solgte 12 millioner og banet vei. Denne tredje boka, Himmelens fange, har solgt 1 million i Spania, der den kom ut i desember.
Serien har han kalt De glemte bøkers kirkegård, og det kommer en fjerde bok som avslutning. Da lover han svar på alle ubesvarte spørsmål ifra de foregående bøkene. Carlos Ruiz Zafón har full regi.
Bok til film? Nei, takk
Men mannen som har levd av å skrive filmmanus i Hollywood vil ikke la bøkene sine filmatiseres. Og han får mange tilbud.
– Jeg vet hva som kommer til å skje, og det skal ikke skje med mine historier, kommer det lynraskt.
Stoler du ikke på filmindustrien?
– Joda, men en filmproduksjon går gjennom mange ledd. Og jeg har vært på kjøkkenet, jeg vet hvordan de koker det sammen.
– Jeg forråder bøkene om jeg lager film av dem, sier han alvorlig. Den eneste grunnen måtte være penger. Men de pengene jeg ikke tjener på ikke å lage film, er prisen jeg betaler for å beholde historiene slik de er. Når folk har lest boka og spør om det blir film av den, sier jeg alltid at filmen, den har de allerede sett.
Du vil de skal beholde de bildene boka etterlater?
– Det er det jeg håper på, ja.
Hør hele intervjuet med Carlos Ruiz Zafón.
