- Vanskelig å velge bort scener

Hør Bok i P2 kl. 17.03 og 23-03 i Nettradio

At det er stor forskjell på bok og film, er noe de tre norske forfatterne Margareth Olin, Sara Johnsen og Iram Haq er skjønt enige om. De er alle unge kvinner som er aktuelle med både bok og film samtidig denne høsten. "Engelen" av Olin og "Upperdog" av Johnsen er rett og slett filmmanuset utgitt som bok, mens "Skylappjenta" av Haq er omskrevet til en skjønnlitterær tekst.

Sara Johnsen, som har flere novellesamlinger bak seg, mener at hvis man er interessert i film, kan det være interessant å lese boken også.

- I "Upperdog" ligger boken og filmen veldig tett på hverandre, sier Johnsen til Bok i P2.

- Men når du leser boken, får du jo ikke se hvordan Axel ser ut, men der kan du jo bruke fantasien, sier Johnsen.

- Hvor i prosessen finner du ut om det skal bli film?

- I "Upperdog" var det helt naturlig fra starten, men det er i grunnen ikke lett å si hva som skal til, sier hun.

• Les også: Filmpolitiet anmelder "Upperdog"
• Les også: Einar Guldvog Staalesen anmelder "Upperdog"

Historien handler om to unge mennesker som er adoptert bort til hver sin familie, og en hjemvendt Afghanistan-soldat. Filmen forteller om disse fire figurene i endring.

Polske Maria (Agnieszka Grochowska) jobber som hushjelp, og oppdager ved en tilfeldighet at sønnen i huset hun jobber i, Axel (Hermann Sabado), er halvbroren til venninnen Yanne (Bang Chau). Søsknene ble adskilt da de ble adoptert til Norge som barn. Nå vil Maria føre dem sammen, men det går ikke helt som ventet.

Hardt å velge bort

Sara Johnsen måtte slanke ned den ene historien fra teksten, da hun laget filmen "Upperdog".

- På film ville jeg ha bare èn slutt - ikke to som det er i boken, sier Sara.

Johnsen har tatt ut en scene der Afghanistan-soldaten Per, drar tilbake til Afghanistan.

- Hvorfor har du tatt bort en så viktig hendelse?

- Bildene og skuespillerne begynner å leve sitt eget liv, så jeg ser ikke hva som fungerer best før jeg sitter ved klippebordet. Jeg er opptatt av å ikke overfortelle, og vil at seerne skal få tenke litt selv også. Filmen ble sterkere av å ta det ut, mener Sara Johnsen.

Olins dilemma

Margaret Olins "Engelen" har blitt både bok og film. For ti år siden fulgte hun en narkoman jente gjennom to år. Bokprosjektet ble opprinnelig lagt ned, men er nå blitt både film og bok.

- Det er viktig å få fram forskjellen mellom dokumentar og fiksjon. Da jeg valgte å legge ned dokumentarfilmen og lage det som fiksjon, endret jeg alle de ytre tingene slik at ingen kan kjennes igjen. Det å skrive et dokumentarmanus er å skrive fram en stemning, ikke dialog. Så det er helt forskjellig fra å skrive fiksjonsfilm-manus, sier Olin.

• Les også: Filmpolitiet om "Engelen"
• Se video: Margareth Olin i Store Studio

Det er veldig mye manus i "Engelen" som ikke finnes i filmen.

- Jeg ser på manuset som et arbeidsredskap for hva folk sier og gjør. Jeg kommer ikke til å skrive et så langt og omfattende manus mer. Etter å ha klippet filmen, var den hele tre timer lang, så den måtte kortes ned. sier Olin.

Olin tror filmutrykket blir ulikt avhengig av hvem som klipper filmen.

- Det ligger et enormt arbeid mellom teksten og den ferdige filmen, sier Margaret Olin.

Rødhette-historie

På den annen side er det heller ikke helt ukomplisert å få filmmanus til å bli godt lesestoff.

I Iram Haqs film "Skylappjenta" er en hennes debutfilm. I denne kortfilmen handler det om å være to-kulturell. Filmen er delvis laget som et Rødhette-eventyr, og Haq bruker flere eventyr for å fortelle historien.

Her møter vi en norsk-pakistansk jente som reiser fra hus til hus, på vei til sin bestemor. På veien møter hun en sint drosjesjåfør.

- Mange av elementene er inspirert fra det kjente eventyret om Rødhette og ulven, for eksempel møter hun en sint drosjesjåfør på veien, og han symboliserer den slemme ulven, sier Iram Haq.

• Les også: Første norsk-pakistanske filmkyss
• Se video: Iram Haq og "Skylappjenta" fra "I kveld"

Stor overgang

Historien var først og fremst et filmmanus, men har også blitt til en bok for barn og unge. Noen av replikkene er helt like i boken og filmen, og må være det, mener Haq.

- Filmideen kom først til meg. Jeg viste fram manuset til et forlag, og de ville ha det i bokversjon. Siden har jeg bearbeidet filmmanuset over til boktekst. Jeg hadde aldri skrevet en skjønnlitterær tekst før, og syntes det var en stor overgang. Språket er nemlig ikke så tørt i et bokmanus som når jeg skriver filmmanus, sier Haq.

I filmen spiller hun dessuten hovedrollen i selv.

- Jeg henvender meg like mye til nordmenn som til pakistanere, men jeg tror kanskje at historien appellerer aller mest til unge andregenerasjons innvandrerjenter, sier Iram Haq.

nrkbok på Twitter