Hopp til innhold

- Jeg skriver ikke kitsch

Forfatter Gabriel Michael Vosgraff Moro mener fortellingen er viktigere enn fakta, men er uenig i at den historiske romanen hans kan kalles kitsch av den grunn.

Michael Vosgraff Moros "Der lyset slipper den"
Foto: Aschehoug Forlag

- Jeg har lagt mer vekt på fortellingen enn på det historiske faktagrunnlaget. Det vil si, jeg har ikke målt opp skritt og sjekket kostymer og klær. Det vil uansett aldri stemme helt.

Forfatter Gabriel Michael Vosgraff Moro svarer på kritikken mot den nye romanen hans ”Der lyset slipper inn”. Han er uenig i betegnelsen kitsch, men innrømmer at han ikke har vært alle stedene han beskriver i boka.

- Jeg har vært i Venezia, men ikke på de andre stedene, sier Moro.

Mie Hidle, litteraturkritiker

Mie Hidle, litteraturkritiker (2009)

Foto: Ragnhild Krogvig Karlsen / NRK

Til tross for at romanen med handling lagt til Italia på 1500-tallet, har fått strålende anmeldelser og blitt karakterisert som storslått litteratur i flere norske medier, stempler idéhistoriker og litteraturanmelder for NRK, Mie Hidle, romanen som kitsch og går hardt til verks. Anmeldelsen av "Der lyset slipper inn" har vekket debatt både i radio og på nettet.

Under havnivå?

I anmeldelsen av ”Der lyset slipper inn” skriver kritiker Hidle at Moros bok mangler logikk i beskrivelsene av landskap og vær på stedene handlingen foregår.

Tjukk tåke og snøvær opptrer på samme tid, og i boka kommer de skipbrudne til kysten, hvor de bruker en dag på å gå innover til et skogstjern, før de følger en bekk nedover i tre dager, mens de mister så mye høyde at klimaet gradvis blir mildere. Har Italia landområder som ligger langt under havoverflaten?


- Jeg forstår ikke helt kritikken. Er den ikke litt pertentlig? Det gjelder jo beskrivelser av hovedpersonen som barn, og turen til Venezia skal være som en oppstigning - fra det ukjente til et av datidens sentre i Italia, svarer Moro.


Sjekket fakta i etterkant

Gabriel Michael Vosgraff Moro

Gabriel Michael Vosgraff Moro, forfatter. 2009

Foto: Aschehoug Forlag

- Det spennende for meg har vært å skape en verden som er ukjent for meg og for folk i dag. Av og til har jeg skrevet først og sjekket ting i etterkant. Noen ganger stemmer det bedre enn man kunne ha trodd, sier Moro.

Moro mener at kritikerne også bør sjekke fakta før de påpeker feil, og sier han har fått korrektur som viser seg å ikke stemme.

- Jeg fikk kritikk for å ha nevn syfilis som ”Den franske syke”, og en kritiker hevdet den kom på et senere tidspunkt. Men, det viste seg at jeg hadde skriftlig belegg på at jeg hadde rett, sier han.


Viktig hva kritikerne mener

Gabriel Michael Vosgraff Moro, som selv er litteraturkritiker i VG og Morgenbladet, er opptatt av hva andre kritikerne mener om romanen hans.

- Det er interessant at polariseringen er så sterk og jeg har ikke noe i mot å bli lest forskjellig.

- Hvorfor er det så viktig hva kritikerne mener?

- Ja, jeg ønsker å bli lest seriøst, og er opptatt at romanen er mer enn en underholdnigsbok. Kritikerne har en del makt i forhold til ryktet man får.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB