Fotografiske speilbilder

"Jan Christensen: Camera Studies" Galleri MGM, Oslo, frem til 22. desember – 08.

Med utstillingen "Camera Studies" presenterer nå Galleri MGM sin fjerde separatutstilling med den unge, profilerte kunstneren Jan Christensen.

Fotografi i speil

Utstillingen omfatter 13 fotografiske arbeider sirlig innrammet med presise passepartouter. Alle bildene viser variasjoner over det samme motivet, nemlig ungdommer av ulikt antall og alder som trenger seg sammen for å fotografere seg selv og hverandre i et speil.
I hver ramme finner vi samme antall bilder som antall personer i bildene, slik at vi forstår at dette er ett enkelt øyeblikk dokumentert med forskjellige kameraer. Alle bildene som ble tatt i hver av de iscenesatte situasjonene er inkludert uten hensyn til verken teknisk kvalitet eller estetikk.

Å se og bli sett

Bildene tematiserer fotoprosessen helt eksplisitt, samtidig som de, idet de viser mange blikk og vinkler på en og samme scene, kan forstås som en kritikk av en tradisjonell forestilling om at fotografiet er et objektivt avtrykk av virkeligheten.
Et interessant aspekt ved bildene er at personene som er avbildet ser og blir sett samtidig, slik de fotograferes i det de fotograferer. Dette gjør også at bildene skjuler like aktivt som de viser. Noen av ansiktene er naturlig nok delvis kamuflert bak kameraer, og i noen av scenene forvandler den dominerende blitsrefleksen, gruppen til sorte silhuetter i bakgrunnen.
Som betrakter får man faktisk også noe av den samme følelsen av å se og bli sett samtidig. Vi betrakter bildene, der kameraene er rettet mot oss, og samtidig ser vi vårt eget speilbilde i de høyrefleksive glassene, og blir slik oppmerksom på oss selv mens vi ser.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Trivialkulturens bilder

Jan Christensen har gjennom en årrekke undersøkt grenseovergangene mellom tekst, arkitektur, design og billedkunst. Med disse bildene trekker han opp en annen og svært interessant grense, nemlig skillet mellom trivialkulturens og billedkunstens sfære. Christensen er selvsagt langt fra den første som har beskjeftiget seg med dette, men jeg synes likevel at bildene hans på en subtil og intelligent måte trekker inn svært interessante og aktuelle problemstillinger knyttet til den hverdagslige billedkulturen som sjelden forbindes med en kunstvirkelighet.

Det ungdommelige på pidestall

Bildene minner ved første øyekast om en type partyfotografi som det finnes en slik overflod av på nettets mange private og sosiale møtesteder. I bildene bruker Christensen speilet så vel som kameraet som to sterke symboler for synlighet. Her referer han til vår tids billedfokuserte ungdomskultur som dyrker og etterstreber synlighet som det aller høyeste mål i livet. Behovet for å bli sett og akseptert er allmennmenneskelig og tidløst, men trangen til å oppnå synlighet for enhver pris er spesielt kjennetegnende for vår egen tid. Når Christensen setter disse poserende gruppeportrettene inn i en gallerisetting viser han også til vår kulturs dyrkelse av ungdommelighet. Det er den ekshibisjonistiske, ansvarsfraskrivende og narsissistiske ungdommen som inntar pidestallen i vår tids kollektive, mentale galleri.

Handler om bilder

Jan Christensens "Camera Studies" handler om bilder. Om hvordan vi i dag gjennom fotografier, og ikke minst gjennom speilet konstruerer en forestilling om hvem vi er, og hvordan vi ser ut og fremstår. Men bildene viser fremfor alt hvordan vi mer enn noe, speiler oss selv i hverandres blikk.
På ulike måter sår Christensen hele tiden tvil om hva slags type bilder det er vi ser på. Ikke minst gjennom den markante kontrasten mellom bildenes amatørmessige utseende, og den nitide monteringen. Bevisst posisjonerer Christensen bildene mellom ulike sjangre, for å unndra dem en fast kategorisering. I fotografiene dokumenterer han en iscenesatt hendelse, gjennom rene snapshots, uten at arbeidene dermed verken kan betraktes som dokumentariske bilder, eller iscenesatt fotografi i noen tradisjonell forstand. Dette uavklart og ambivalent uttrykket lader bildene med en rekke interessante spørsmål som betrakteren selv må finne svarene på.