– Styret må sitte

– Jeg ba styret om å fortsette fordi vi er midt i noen viktige prosesser, sier Giske.

– En rekke tiltak må bli satt i gang raskt. Når direktøren går av, er det viktig at noen sitter med alle fullmakter og raskt kan gjennomføre det som trengs, sier Giske.

Les: Allis Helleland trekker seg

Tilbød å gå av

Styreleder Christian Bjelland mener det er naturlig at styret tilbød å gå av.

– Vi stilte våre plasser til disposisjon, men Giske oppfordrer oss til å bli sittende i våre verv, og vi valgte å bli sittende etter en grundig vurdering av situasjonen, sier Bjelland.

Les: – Giske må kaste styret

Lena Lindgren, kulturredaktør i Morgenbladet mener at Bjelland burde ha gått av, men forstår at Giske vil la styret sitte.

– Jeg tror det er et tidsspørsmål før Bjelland går av, men jeg har forståelse for at Giske ikke vil sende organisasjonen ut på åpent hav, sier Lindgren.

– Trenger stabilitet

Kulturministeren er positivt innstilt til styrets forslag om at staten skal oppnevne tre av Nasjonalmuseets styremedlemmer.

– Nasjonalmuseet trenger stabilitet. Tre styremedlemmer oppnevnt av staten vil skape større stabilitet og en tettere tilknytning til kulturdepartementet, sier Giske.

Lindgren, tror et tettere bånd mellom museet og staten er positivt.

– Dette er et riktig grep som vil gjøre organisasjonen sunnere. De store kulturinstitusjonene som er statlig eid skal være under en form for politisk og folkevalgt kontroll, og ikke drives etter prinsipper fra næringslivet. Jeg tror vi vil få tre styremedlemmer som er handlekraftige, sier Lindgren.

– Problemene stikker dypt

Direktør ved Nordnorsk kunstmuseum, Knut Ljøgodt, mener Helleland har blitt gjort til syndebukk, og at styret burde ta ansvar ettersom det er de som i over fem år har hatt ansvar for å få museet til å fungere. Bjelland er enig i at styret har det største ansvaret.

– Det er ingen tvil om at det er styret som har det overordnede ansvaret for museet. Det er også riktig at problemene vi opplever i dag går flere år tilbake. Problemene er forankret i en situasjon og problemstillinger som oppstod lenge før Allis Helleland kom til museet, sier Bjelland.

Wenche Guldbrandsen, kunstner og tidligere styremedlem ved Museet for Samtidskunst er enig i at problemene stikker dypt.

– Man må ta tak i de strukturelle problemene. Så lenge det finnes grupper innad i museet som motarbeider hverandre, og det er uklarheter rundt museets formål, så kan man hente direktører annenhver uke uten at det hjelper. Man må blant annet gå inn og se på dette med opprettelsen av stiftelsen, og hurtigheten av sammenslåingen, mener Guldbrandsen.

– Må rydde opp

Giske har klare forventninger til det sittende styret.

– Jeg forventer at de nå gjennomfører de organisasjonsendringene de vedtok på møtet i går, og setter i gang nødvendige tiltak. Jeg vil i nær framtid innkalle både styret og de ansatte til en ny samtale for å bli orientert i hvordan det går.

Giske understreker at planene for et nytt museum ikke vil bli iverksatt før det har blitt ryddet opp i problemene.

Les: Bygger nytt nasjonalmuseum

– Vi kan ikke sette i gang en stor arkitektkonkurranse og et av norgeshistoriens største kulturbyggprosjekter uten at institusjonen er velfungerende, sier Giske.

Ny direktør

Om det er det nåværende styret som skal utnevne en ny direktør for Nasjonalmuseet er uklart.

– Det kommer an på hvor lang tid prosessen tar. Dette skal jeg ha en samtale med styret og de ansatte om, sier Giske, som samtidig påpeker at det blir en stor utfordring å finne en ny direktør til Nasjonalmuseet.

Nasjonalmuseet ble slått sammen i 2003 etter stortingsvedtak. Museene i Norge skulle slå seg sammen i store enheter. Dette har skjedd over hele landet, men det har vært svært turbulent i Oslo. Wenche Guldbrandsen mener dette har mange forklaringer.

– Sammenslåingen har blitt for omfattende, og det gikk for fort. I Bergen har de kanskje vært flinkere til å få med de ansatte. Jeg tror organisasjonen i Oslo er stor og fraksjonert. Dette må man gjøre noe med. Styret har hittil gjort en dårlig jobb. Det har i stor grad bestått av medlemmer som bare indirekte har tilhørt kulturlivet, mener Guldbrandsen.