Beaivvas Sami Teather er i ferd med å oppfylle det siste ønsket til den avdøde samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää, kjent som Aillohas. Ønsket sendte han via et postkort fra Japan like før han døde.
På postkortet sto det at han hadde skrevet et teaterstykke som han ønsket Beaivvas skulle sette opp. Men først nå, nesten seks år etter, blir hans testamentet fullbyrdet.
Skuespiller Mary Sarre er overbevist om at han hadde gledet seg over resultatet.
- Aillohas hadde syntes det var fantastisk å se det her på Beaivvas. Han ønsket at vi skulle gjøre det på Beaivvas. Han skrev jo faktisk et kort samme dag som han døde, som han sendte fra Japan. Først i høst skjønte vi at det var sendt den samme dag, sier hun.
Dramatikeren
Skuespilleren er ikke den eneste som føler seg beæret over å få vise stykket «Den rimhårede og drømmeseeren», som altså er det eneste teaterstykket Aillohas noensinne skrev.
Aillohas er mest kjent som dikter, forfatter og musiker. Men dramatikeren ble han aldri fremstilt som.
Stykket er en poesikonsert, og faktisk spilles det live fra scenen under forestillingen. Musikken er som musikkansvarlig Roger Ludvigsen betegner det «Best of Nils-Aslak Valkeapää». Også Valkeapää trofaste musiker gjennom tyve år, Esa Kotiläinen, er med. Kotiläinen sier å spille musikken er som å være hjemme igjen.
Sjamanen
Men selve historien i stykket handler om en vismann, en sjaman som ønsker å videreføre sine kunnskaper til en reinvokter. Visdommen kommer til vokteren via drømmer.
Mange vil nok tolke det dit hen at den rimhårede er Aillohas sitt eget speilbilde. For han ble betraktet som en av Samelands største kulturbærere. Skuespiller Egil Keskitalo spiller den rimhårede, men føler ikke at han spiller dramatikeren selv.
– Men man føler på en måte at det er i den samme ånden, sier han og tenker på innholdet i stykket. Poesien.
– Det er veldig interessant å sette seg inn i tekstene hans. Når man jobber en god stund med dem, så forstår man hva som ligger bak dem.
Hvilke gåter har du løst etter å lest dem?
– Det er veldig mye som står mellom linjene, hentydninger som er veldig vanlig i den samiske fortellertradisjonen. Som jeg synes han på en mesterlig måte har fått med seg. Noe av det jeg har heftet meg ved, er at du må lære å elske deg selv før du kan elske andre, sier Keskitalo.
Perfeksjonisme
Stykket er bygd opp etter tradisjonene i det japanske Noh-teateret, som dramatikeren selv var fascinert av. Faktisk er dette stykket tidligere blitt fremført kun i Japan. Og at kostymene, scenen, lyset er inspirert av Asia, kommer ikke som en overraskelse. Regissør for stykket og teatersjef Haukur Gunnarson er selv imponert over de vakre kostymene. Og som utenforstående kan man legge merke til at han og resten av dem som er engasjert til å fullbyrde arven, gjør det med omhu og respekt. Til og med musikken, som er signert Aillohas selv, skaper den rette rammen.
– Det er en veldig stor og viktig beslutning å sette opp dette stykket, sier Egil Keskitalo.
Og for Mary føles det slik å oppfylle Aillohas sitt siste ønske.
– Jeg opplever det som underbart, og føler at han er med oss, i hans dimensjon.
Stykket har premiere 2. mars på kulturhuset, deretter reiser teateret på en omfattende turné i både Finland, Norge og Sverige.
